Maya Troberg Djuve
Mye av Fantasylitteraturen for unge lesere, er oversatt. Derfor er det ekstra spennende når en norsk debutant entrer banen, som ellers domineres av klassikere og ny-klassikere som Lewis, Tolkien, Dahl, Collins og Rowling. «Villdyr» haker av på flust av sjangertropene i historien om Embla, som …
FRA ARKIVET: Prisen gikk i år til svenske Joanna Rubin Dranger, som skriver om sin jødiske familie. «Husk oss til livet» er en sterk – og ikke minst opplysende – grafisk fortelling, og anbefales på det i varmeste. Et historisk doukument som er tilgjengelig for …
Forleden lå det en melding på svareren: En avis ville lage sak om seksere på terningen i bokanmeldelser. Den som leste sommerinnlegget mitt i år, vet omtrent hvordan jeg vurderer når jeg kaster terning. Som overhode ikke er en favorittgesjeft, men som kan virke disiplinerende …
En bok starter med tittelen, og tar vi oss tid, kan den være en hel, liten opplevelse. Et godt ‘førsteord’ er et konsentrat som gir retning til det som kommer. Tittelen på Niels Fredrik Dahl nyeste bok er et slikt presist pek. «Fars rygg» signaliserer …
Et roman-minne: En liten, vill autistisk gutt dunker og dunker hodet i veggen. Til slutt må han gå med hjelm, også innendørs. Olaug Nilsens sterke romaner om livet med et autistisk barn – «Tung tids tale» (2018) som fikk Brageprisen og «Yte etter evne, få …
«Jeg skulle ha lyst til å vri hodet rundt på deg og helst se deg hengt». Å bli hetset for ytringer er ikke nytt, viser Anne Helgesen i ny biografi om Anne Cath. Vestly. Flere generasjoner lesere gjenkjenner de litterære figurene til den folkekjære forfatteren. …
Et kvalitetstegn ved nesten all litteratur er at den overrasker og befinner seg et godt stykke fra forutsigbar. En bok som tar leseren på senga, er Lars Joachim Grimstad og illustratør Per Dybvigs bildebok «Hvor ble det av?». Når boka lukkes er følelsen et rungende …
En sommer er over. Nesten. Og mine sommerboktips i år kommer lovlig sent. Det fine er at bøkene som anbefales her, er like gode på sensommeren og høsten og alltid. Som vanlig blir det litt sludring i innlegget også, men jeg håper det ikke skygger …
En roman som har fulgt meg siden studieårene, er Virginia Wolfs modernistiske skjønnhet «Mrs. Dalloway» (1925). Romanen er pur eleganse, både på setningsnivå og strukturelt. Den er særlig rikt utstyrt med språklige bilder, Wolf er nesten uovertruffet i dette. Jeg har lest boka i flere …
«På lokaltoget. Herregud, hva har jeg gjort? På morgenmøtet. Herregud hva har jeg gjort? Ved kaffeautomaten. Herregud, hva har jeg gjort?» Det Agneta i svenske Emma Hambergs «Je m’appelle Agneta» har gjort, er å svare på en annonse. Førtiniåringen har på impuls bekreftet at hun …