Nydelig portrett av kvinne besatt av hamsun. Hennes løgnaktige ytre av selma lønning aarø
I 1897 skriver Knut Hamsun til Kristiania Politikammer. Han vil beskyttes fra fru Anna Munchs forfølgelser. Hamsun anklager henne for å sende forulempende brev om ham til andre, og anbefaler at hennes mentale tilstand undersøkes.
Denne pikante episoden har Selma Lønning Aarø grepet fatt i. Det er et fantastisk romanmateriale som hun gir form, liv og intensitet. Med «Hennes løgnaktige ytre. En roman om Anna Munch» kan Aarø nå et stort publikum som vil sitte rystet, beveget og opplyst tilbake.
«betennelse som dunker i årene»
Annas historie begynner i 1856. Hun vokser opp i Trondheim omgitt av en stor søskenflokk og farens pasienter på asylet. Hun gifter seg med Edvard Munchs fetter, Ragnvald, og tror friheten vil øke. Men Ragnvald synes ikke skriving, Annas lidenskap, er en passende geskjeft for kvinner, han «har ikke tro på kvinnelig åndsarbeid.» I 1891 holder Hamsun foredrag i Trondheim. Anna styrter oppildnet hjem og skriver et brev til ham.
De to møtes flere ganger på vennskapelig vis i Aarøs historie: I Kristiansund, til bohemliv i Paris, på ulike pensjonater i Norge, dit Anna følger ham. Men i 1895 skifter historien valør. Anna blir stadig mer besatt av dikteren, og brevskrivingen blir febril. Det blir maktpåliggende for henne å formidle at de to er tvillingsjeler. «Hånd i hånd med deg utfordrer jeg mitt århundre,» skriver Anna.
Annas desperasjon formidles på sansesterkt vis. Som der hun sitter krumbøyd på værelset i Fru Hammers Pensjonat, mens Hamsun kurtiserer damene nedenunder: Hun «roper navnet hans inn i skrivebordet. Hun stopper ikke før det blir til damp på den blanke mahogniplaten, stopper ikke før hun kan gni sin egen lidenskap inn i kjoleermet, se den krype tilbake dit den kom fra. Så kan hun gå ned til de andre.»
Mødrenes synder
Aarø skriver frem nydelige møter mellom Anna og Hamsun. De er livlige, troverdige, og senere smertelige. Hun får frem nyansene i Hamsun. Han er den spontane levemannen som også vier lille Signe, Annas datter, oppmerksomhet. Da situasjonen tilspisser seg levendegjør hun den uberegnelige, paranoide Hamsun. Det går så vidt at politiet konkluderer med dikteren selv har skrevet de sjikanøse brevene. En slutning delvis basert på Nagels adferd i «Mysterier»!
Anna selv slekter på litterære skikkelser som Anna Karenina og Ester Nilsson. Hun kastes ut i en nedadgående spiral som fraskilt og sosialt utstøtt. Fattig, tross bøkene hun får utgitt. Det er en rå historie, sømløst føyd sammen, og ispedd fotografier av aktører, brev og dokumenter. På imponerende uanstrengt vis utporsjonerer Aarø fakta i historien. Hun lar også maleren Signe, datteren Anna forlot, fortelle sin versjon. Signe møter vi i 1945, da hun nedbrutt er fri fra fangenskap på Grini. Hun forstår ikke moren:
«Mor. Et ord som har vært like fremmed for meg som eksotiske frukter […] Hva var så vakkert, så fantastisk, så nødvendig, så uunngåelig at hun forlot meg?» Helt uten svada og sentimentalitet formidler Aarø disse to kvinnehistoriene, i en veksling som gir romanen en noe nær perfekt dynamikk.
En annen historie
Mangle glemte kvinners historier og innsats er belyst de siste årene, enten de er krigsreportere, motstandskvinner eller forfattere. I et oppriktig etterord, der skillet fakta og fiksjon i romanen tydeliggjøres, skriver Aarø at hun opplever Anna annerledes enn de mannlige Hamsun-biografene. Basert på en rekke kilder skriver hun frem en annen, sannsynlig historie. Alt virker velfundert, kun ett aspekt gjør leseren usikker. At romanen påstår at Anna aviste Hamsun seksuelt er ikke utidig spekulativt. Mer problematisk er skildringen av ektemannens voldtekter av Anna.
Med «Hennes løgnaktige ytre» har Aarø gjort et stort, fint arbeid. Hun belyser tre bemerkelsesverdige skjebner i en bok som er fascinerende litteraturhistorie, kvinnehistorie, kulturhistorie, og også Oslohistorie. Hun skriver et bevegende stykke litteratur om turbulente skrive-liv. Og ikke minst skaper Aarø sterke portretter av to knekkede kvinner.
Hjerteskjærende nok beholder Anna hengivenheten til Hamsun livet ut og skriver til ham: «Vilde Dem bedst. Gjorde Dem værst.»
GJENNOMBRUDD: Romanen «Vil ni åka mera?» (2003) anses som Selma Lønning Aarøs gjennombrudd. Årets bok om tre uløselig sammenlenkede skjebner, om skriving, lengsel og vanvidd, er vanskelig å legge fra seg.