Å forsvinne i teksten av Hans Petter Blad

Å forsvinne i teksten av Hans Petter Blad
Å forsvinne i teksten av Hans Petter Blad

Ektefeller og skrivefeller, liv og metode, sykdom og trass. Alt bringes til overflaten i denne fine samtaleboka med forfatter Liv Køltzow.

Påsken 2013 begynner Hans Petter Blad sine samtaler med forfatter Liv Køltzow. Mellom dem ligger diktafonen. Køltzow skal snart gjennom en ekstrem prøvelse. Hun skal operere inn en elektrode i hjernen, for å få et bedre liv med diagnosen hun fikk i 2002, Parkinson.

Dette er den ytre rammen om samtaleboka «Å forsvinne i teksten.» Frem til 2015 snakker de to om Køltzows liv og forfatterskap i en dialog som spenner fra det personlige og privat avslørende, til det intenst litterære og reflekterte. Denne postmoderne blandingen har en viktig gevinst:

«Å forsvinne i teksten» er ikke bare for spesielt interesserte eller skolerte, men inviterer alle inn.

Liv og litteratur

Boka består av tre hoveddeler: Innledende samtaler før operasjonen, så samtaler der forfatterskap og titler diskuteres – alltid i en vid sammenheng, og til slutt samtaler ført i etterkant av operasjonen. I tillegg er boka utstyrt med tekstutdrag, enkelte hverdagslige og vakre fotografier av Thomas Ekström, samt et klokt forord av professor Toril Moi.

Innenfor denne grovstrukturen beveger samtalepartnerne seg fritt og uanstrengt. De snakker inngående om å leve og skrive, før og nå. Det litterære, private og politiske smelter sammen. Køltzow forteller om syttiårenes ideologihysteri og trange rammer for litteraturen, om venner og ektemenn i Profil-gjengen, om egen poetikk og utvikling i forfatterskapet. Lengsel, sykdom og angst får også plass i den litterære og livsnære dialogen.

 

Lag på lag

Alt er interessant, og særlig Køltzows tenkning rundt egne bøker. At dette skjer i retrospekt – der mye liv og skriving ligger mellom den aktuelle tittelens utgivelsestidspunkt og samtalen – gir vide, nyanserte refleksjoner. Slike refleksjoner er en slags lag-på-lag-betraktninger, skapt og endret i takt med tida og den personlig utviklingen.

Dette er muligens også noe av grunnen til at bokas siste del oppleves som den minst relevante. Her snakker duoen om Køltzows siste bok, årets rørende og rått virkelighetsnære «Melding til alle reisende.» Boka er i prosess da samtalen finner sted, og avstanden til materialet er ikke ennå oppnådd.

 

Verdifull

Verken språk eller argumenter er pyntet på, skriver Blad i etterordet. Det er imponerende, når man ser ryddigheten og den gode flyten som preger samtalen. Av og til nøler Køltzow, leter etter ordene, glemmer. Slik kommer sykdommen til syne i dialogen. Leseren blir slått av spennet i Køltzow selv, slik Blad beskriver: «den voldsomme pendlingen mellom sterk selvbevissthet og en minst like sterk, blafrende, mindreverdighetsfølelse.»

Når noen av Blads spørsmål oppleves som overflødige, er det hovedsakelig fordi Køltzow selv er en glitrende forteller og tenker. Hun er kunnskapsrik, reflektert, ujålete. Rå når hun vil, ofte selvutleverende, alltid frittalende. «Å forsvinne i teksten» er en verdifull og uhyre mangslungen bok, rik på skarpe betraktninger om liv og litteratur, form og identitet, språk og virkelighet, livskamp og trass.

VIRKELIGHETSNÆR: Liv Køltzow er en markant skikkelse i norsk litteratur. Tidligere i høst utga hun romanen «Melding til alle reisende,» om å skrive og overleve med Parkinsons sykdom.