Drama og driv i «Ellers er jeg ikke noe menneske» av Agnar Lirhus
UNGDOMSROMAN: «I kveld skal du dø». Meldingen tikker inn på Mathildes mobil. Hun går i niende og er hakkekylling for jentene i klassen. Så hvorfor gå på skolen i det hele tatt? Mathilde finner ingen støtte: Moren sliter med omsorgen og skolen ser en annen vei. Trøsten finnes bare spillverdenen sammen med den ukjente vennen Xiu, og hos hunden Eddi. Men jentegjengen skyr ingen midler i mobbingen. Ingen er fredet, heller ikke kjæledyr.
God flyt
Lirhus har tidligere skrevet romaner og dikt og debuterte med barnebok i fjor. Hans første roman for ungdom handler om mobbing, ensomhet og voksne som svikter. Men også om å stå opp for seg selv. Tittelen peker mot dette og er en klar henvisning til det berømte sitatet fra Astrid Lindgrens «Brødrene Løvehjerte»: «Det er noen ting man bare må gjøre, selv om det er farlig – ellers er man ikke et menneske, bare en liten lort.»
Selv om boka tematisk er mørk, mobbingen blir livstruende, går lesningen lett. Lirhus skriver litterært godt og uanstrengt. Han finner umiddelbart toneleiet, og skaper driv i teksten. Han skaper også lommer der leseren og Mathilde kan puste. For Mathilde er samværet og samspillet med Xiu et slikt pusterom. Xiu er den eneste Mathilde snakker ordentlig med, i chatten til spillet. De virtuelle eventyrene de drar ut på, engasjerer også leseren.
Foruten i spillverdenen foregår handlingen på skolen, på møter i Natur og Ungdom – Lirhus fletter som før inn miljøfakta – og på hjemmebane. Han får godt frem Mathildes skuffelse over moren, som ikke orker kjempe for fjortenåringen: «Hvorfor sier hun ikke et ord om hva jentene har gjort mot meg? Mamma er så feig! For hun vet jo egentlig. Hun må jo vite det.»
Småbrister
Noen småbrister er det i romanen. Lirhus kan smøre i overkant godt på: Voksnes reaksjoner kan virke karikert, jentunger bare onde, og mørket i overkant stort. Elementene forsterkes for å forsterke effekten på leseren. Med unntak av denne lille innvendingen er alt godt gjennomført og plottet ut i boka. Skal Mathilde finne styrke og mot til å si ifra, og vil hun møte Xiu i virkeligheten, er to av spørsmålene som pusher leseren fremover.
Boka vil temmelig sikkert slå an hos ungdommen, med sin høydramatiske handling og gode driv. «Ellers er jeg ikke noe menneske» er en velmodulert, fint formulert fortelling om mobbing, om voksne som ser en annen vei når det blir ubehagelig, og om å mobilisere mot og håp når alt ser svart ut: «For alle mennesker er jo skapt for å håpe, ikke sant? Jeg er i alle fall sånn».
DEBUT: Agnar Lirhus har skrevet flere kritikerroste bøker. Nå kommer hans første ungdomsroman.