Hvor går veien når bunnen er nådd? En begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv. Av Mari Kjos Hellum

Glenn, 53 år: Forlatt av kona, utnyttet av naboen, ydmyket på jobben, og omgitt av støyende, livsglade folk. Da Glenn introduseres i Mari Kjos Hellums debutroman sitter han på baken i garasjen etter et mislykket selvmordsforsøk. Røret som tauet var festet i, knakk. Glenn får øye på motorsagen – det var jo en tanke – men slår det fra seg. Han er ikke «så radikal av seg», Glenn, så han tusler inn i det tomme huset igjen. Det er vel bare å fortsette som før?

En tafatt mann

Hellum skriver en velflytende prosa med treffsikre karikaturer av oss, vanlige folk. Språkføringen kan være litt omstendelig, men står godt til Glenn, som er en velmenende ingeniør av det tausere slaget. Blikket på ham er preget av en distanse som blir mindre utover i romanen. Fra å være mannen uten egenskaper, som den ansiktsløse på omslaget hinter til, begynner vi langsomt å forstå ham: Glenn er en introvert som lider i sosiale situasjoner preget av overfladisk prat. Å fordype seg i andre verdenskrig, det er Glenns lidenskap.

Hele hans verdensforståelse er knyttet til krigen. Det skaper situasjoner som er fornøyelige for leseren, men ikke gunstige for Glenn. Som da den nye sjefen presenterer seg som en seile-entusiast. Glenn utbryter at det er interessant! Sjefen spør om også Glenn seiler: «-Ikke jeg, men Göring, sa Glenn». Han legger ivrig ut. Samtalen ender ille. Glenn innser feilgrepet, men resonnerer ikke helt som andre: «Likevel var det dessverre sånn at når det kom til seiling og løping, og antakelig også til golf, så var nazistene mest naturlig å ty til.»

Gjør narr

Romanen gjør narr av det alminnelige praten – om bilen, båten, været. Satiren er gjenkjennelig og presis, men ikke uten bismak. Latterliggjøring av tomprat, lyter og tilkortkommenhet er verken sjarmerende eller virksom når den oppleves kald og nedoversparkende. Heldigvis skrus varmen opp noen hakk utover i romanen og flere karakterer enn Glenn gis nyanser.

Hellum skriver lettbent eksistensialisme alla Erlend Loe. Hovedpersonene likner. De er ikke spesielt sosialt kompetente, men originale, filosofiske typer. Glenn prøver å tilpasse seg de utadvendte, uten å være i nærheten av å lykkes. Han har ikke «behov for å sitte og le i lunsjer», som de andre på jobben. Begge forfattere reiser spørsmål om individet og fellesskapet: Koster det for mye å vise hvem man er? Er det greit at de taletrengte og høylytte overhører og overkjører de tenksomme, som Glenn? Og ikke minst: Hvor går veien når bunnen er nådd?

«En begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv» er en kjapt lest, frisk debut som fungerer knirkefritt etter premissene den selv legger. En veldreid og morsom roman om et menneske som reiser seg – mot alle odds.

MORSOM: Mari Kjos Hellum er høyskolelektor og er kåret til en av Norges beste forelesere. Nå debuterer hun med en roman om en introvert fyr som blir forlatt av kona. Perfekt sommerlektyre. Foto: Tiden Forlag