Når pappa hoier ut av vinduet på Gaustad. «Lucas Jackson» av Karin Kinge Lindboe

BARNEBOK: Lucas’ pappa orker ikke å stå opp. Orker ikke å ta telefonen. Orker nesten ikke å spise. Noen måneder tidligere var alt annerledes. Da satt pappa oppehele natta, dro Lucas med på impulsturer, kjøpte frakker i fleng og var helt gira. Lucas har sett pappa høyt oppe og langt nede før og håndterer det meste. Men denne gangen trenger de hjelp.

Rutinert

Karin Kinge Lindboe er en rutinert forfatter. Hun har skrevet flere lesestart-bøker, og behersker godt den enkle, effektive språklige stilen. I «Lucas Jackson» skriver hun lettfattelig om noe vanskelig: Å ha en psykisk syk forelder. Hun skildrer elleveåringen Lucas’ usikkerhet og uro – for hva er mer foruroligende enn en forelder ute av kontroll, en forelder som forandrer karakter?

Hjelpen kommer i form av en godhjertet lærer, som Lucas får bo hos. På rollelista står også Gustav. Bestevennen er en artig skrue som løfter fortellingen, et muntrasjonselement som tilfører egenart og sjarm til boka. Gustav står last og brast med Lucas som må forholde seg til en manisk far innestengt på Gaustad, mens legene tilpasser medisinene: «Jeg er på ditt parti. Alltid», forsikrer Gustav.

Forsterker

Lindboe forsterker noen elementer for at fortellingen skal fenge og bli lesegod. Det tragiske, og det mer idylliske i andre enden av skalaen, er skjerpet: Lucas har ikke bare en bipolar far, moren ble kjørt ned av en bil da han var to år. Andre aspekter er nærmest rosenrøde i boka, med en bollebakende lærer, nyfødte kattunger og det første kysset. Alt skjer disse ukene for Lucas.

Denne forsterkingen av ytterpunktene er forståelig, men gjør også at det virkelighetsnære tones noe ned. Dermed reduseres muligheten for gjenkjennelse hos barn som har hatt liknende opplevelser med psykisk sykdom. «Lucas Jacson» tilbyr først og fremst åpenhet omkring et viktig tema og er en hyggelig lesestund der håpet og samholdet står i høysetet, og der alt ordner seg til sist.