STERKT OM OVERGREP. KINDERWHORE AV MARIA KJOS FONN

Charlotte er ti år da hun tester morens sovepiller. Omtrent like gammel da hun prøver alkohol. Moren er hjemme og sover eller gråter over egen ensomhet, eller ute og fester. Charlotte venter og lengter. Det hjelper lite at moren omsider låser seg inn i leiligheten på Veitvet: «Jeg fikk sove i senga hennes, men jeg ble bare liggende å stirre i taket, som om det fortsatt var noe jeg ventet på.»

Sulteforet

Det Charlotte venter på – oppmerksomhet, kos, omsorg – kommer hun ikke til å få av moren. Derimot viser en av morens kjærester interesse for tolvåringen. Charlotte er uthul av savn og greier ikke vende seg vekk da de første tilnærmelsene kommer, hjemme i sofaen: «Jeg ble kvalm. Nei, tenkte jeg, nei, nei, nei. Jeg lente hodet mot skulderen hans.»

«Kinderwhore» er Maria Kjos Fonns andre bok. For novelledebuten ble hun nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. Også i årets bok anvender hun kort-prosa. Gjennom småstykker får vi øyeblikksbilder og fragmenter fra Charlottes barndom. Senere blir partiene lengre. Både språk og bilder modner etter hvert som Charlotte utvikler seg fra skadet barn til traumatisert voksen som prøver å karre seg ut av gjørma.

Uten feste

Charlotte utvikler strategier for å overleve den fysiske og psykiske smerten som påføres henne. Hun får en selvdestruktiv, seksualisert og utagerende adferd. Det er hjerteskjærende å lese om. Likevel er innholdet tilgjengelig for oss, fordi språket er godt og nøkternt. Emosjonene er under strikt kontroll. Charlottes fandenivoldske innstilling og kjappe replikk letter også lesningen, og særlig da hun er innlagt på psykiatrisk glimter humoren til.

Charlotte beslutter å «skrive mer og skreve mindre». Motsetningene i livet hennes reflekteres helt ned på setningsnivå i romanen. Formuleringene rommer ofte kontrastpar– mye og lite, her og der. Av og til er sammenstillingen enkel – «Vannet var varmt og hjertet mitt var kaldt» – andre ganger slående: «Jeg vet for mye, tenkte jeg, men samtidig aner jeg ikke hva som foregår.» Eller smertelig, som i forholdet til moren: «Jeg er her, sa jeg, men ingen var der hun var, så mye skjønte jeg».

Innsikt

Fonn har vært åpen om gruppevoldtekten hun opplevde da hun var tjue. Kanskje bidrar erfaringen til at skildringen av Charlottes fysiske reaksjoner virker så sterkt på leseren. Kroppen til Charlotte overkjører fullstendig hennes forsøk på mental fortrenging. Ett utslag er at Charlotte, selv som voksen, må pusse tennene med barne-tannbørste. Ellers er tannpussen umulig å gjennomføre.

«Kinderwhore» er krevende, men også velflytende, innsiktsfull og opplysende lesning. En bok om det ubegripelige, men virkelige. En bok alle bør lese.

 

VARSEL: Maria Kjos Fonn viser hvordan noen barn kan være ekstra sårbare for overgrep, og peker på adferd som kan signalisere at barnet er misbrukt. (Aschehoug)