MENNESKE MOT MENNESKE. SANG FOR SEKSTIÅTTE FORRÆDERE AV GAUTE HEIVOLL
I en liten sørlandsbygd organisert rundt kirken, bedehuset, sagbruket og butikken: Her lever et knippe familier sine stille, men ikke udramatiske liv. Da krigen kommer, bombes domkirken inne i byen allerede første dagen, mens livet på bygda går søm før. Nesten. På den populære kjøpmannens disk dukker en protokoll opp. I den skriver han sambygdinger inn i NS. Litt godsnakk og tobakk er det som skal til. Sekstiåtte sjeler ender på lista – flere enn i noen annen bygd i landet.
Splittelse
Gaute Heivoll har skrevet flere romaner basert på fakta, krigs- og lokalhistorie. For en av de mest kjente, «Før du brenner ned» , fikk han Brageprisen (2010). Tittelen på årets bok er «Sang for sekstiåtte forrædere». Men boka handler vel så mye om dem som gjør motstand, og om dem som befinner seg i klem mellom forræderi og rettskaffenhet. Én av dem er musikktalentet Andreas, sønnen til bygdas forsanger, klokker og lærer.
Vi følger Andreas gjennom krigsårene, fra han i konfirmasjonsalder får spille på kirkens harmonika, til han begynner på Konservatoriet. Andreas får kjenne splittelsen på kroppen, for også den stillferdige faren blir NS-medlem. Andreas historie kan sies være én av tre hovedårer i Heivolls roman. Historien om nazister og motstandsfolk den andre, mens den tredje er fortellingen den overmalte altertavlen i bygdas kirke. Den blir på to ulike vis et sentralt bilde i romanen.
Fugleperspektiv
Heivoll skriver som før solid prosa som ofte lener seg mot det naturlyriske. Årstidenes skiftninger har en egen rolle. Stille snøfall, ovnens knitring i det iskalde kirkerommet en vinterkveld, sommernetter duftende av syrin og nyvasket tøy til tørk, er visuelle og romantiske tablåer som skapes. De språklige bildene i romanen er mange og stemningsskapende. Heivoll opererer på grensen til det svulstige, men lander stort sett trygt. Menneskene kikker han på fra et allvitende fugleperspektiv: Overblikk og empatisk distanse preger blikket.
Vi kommer ikke tett på noen, samtidig kommer vi nært nok til at vi kan føle skikkelsene; sorgen over et tapt barn, smerten over ugjengjeldt kjærlighet, sinnet over en sviker. Foruten de tre større fortellingene, skaper mange små romanen. De gamle barnløse, tomsingen som kalles Lille-Hitler, jordmora som ble gal, er noen av dem. Enkelte av fortellingene hadde vært godt novellestoff og fremstår som løsrevne anekdoter, men de fleste er vel integrert i romanen.
Sansevar
Boka er god å lese og å være i. Den er sansevar og stemningsmettet. Det distanserte overblikket gjør det lett å se det allmenne og vesentlige, i skikkelsenes liv, og i tida. Distansen gir rom for og aksepterer det utydelige og tilslørte som alle menneskeliv rommer. «Sangen om sekstiåtte forrædere» er en lugn og nyansert beretning om samhold og splittelse, straff og rettferdighet. Om tap og kjærlighet som aldri glemmes – om kriger som for enkelte aldri tar slutt.
KOLLEKTIVROMAN: Gaute Heivolls nye roman er basert på faktiske hendelser fra forfatterens hjembygd, Finsland. Romanen følger et knippe mennesker gjennom krigsårene.
Foto: TIDEN FORLAG