Tre år etter suksessdebuten er Maria Navarro skaranger tilbake med Bok om sorg

Maria Navarro Skaranger skapte oppstuss og jubel med debutboka «Alle utledninger har lukka gardiner», skrevet på såkalt kebabnorsk. Boka som hadde handling fra Romsås, ble nominert til Tarjei Vesaas’ Debutantpris og fikk Debutantprisen 2015. Også årets roman, «Om sorg (fortellingen om Nils i skogen)», er en kort og ektefølt fortelling om et familiemedlem som er borte. Denne gangen er fraværet permanent.

De som blir igjen

Fortelleren er en småskolelærer i midten av tjueåra som mister storebroren, Nils. Han lar seg falle fra balkongen i NAV-leiligheten der han bor. Vi følger fortelleren og familien i året etter tapet. I småstykker, denne gangen skrevet på normalprosa, gjør Skarangers forteller nedslag i tiden før og etter tragedien. Vi får innblikk i Nils’ psykiske sykdom, i foreldrenes turbulente ekteskap og oppveksten med alenemoren og brødrene. Fortelleren tar vare på alle; moren, storebroren Mik, bestemoren. Selv greier hun verken spise eller sove. Kroppen går i krig og tankekverna slutter aldri.

Brutalt konkret

Boka består av korte, nummererte partier. At romanen er lenket sammen av fragmenter hemmer ikke flyten. Nummereringen av bitene speiler situasjonen fortelleren befinner seg i: Den er en måte å skape orden og sammenheng når meningstap og kaos regjerer. Skaranger lar fortellerens blikk hvile på det eneste mulige, det konkrete – det brutalt håndfaste – ved en død; kroppen på tralla i kapellet, klærne i skapet til Nils, om de er brettet eller ikke, lappen de finner i lomma hans, der han uskylder skammen han har påført dem. Språket er nøkternt, men hovedpersonens maktesløshet og sorg lekker igjennom i de enkle, ofte litt muntlige, setningene: «Vaskinga tok en dag. Så fort gjort.»

Gnager

«Bok om sorg» formidler med originalitet og presisjon innsikter om psykisk sykdom og sorg: Alle spørsmålene som gnager. Forsøkene på å forstå. Hudløsheten. Som i scenen der storebroren Mik, som hardner av sorgen, står på alle fire og vasker og gråter fordi fryseren lekker. Særlig godt avdekker Skaranger hvordan avstanden til de nærmeste kan øke, fordi man sørger forskjellig. Det er ensomt å sørge.

Og det er ensomt å være syk. Her tenker en plaget forteller på storebroren som velger døden fra femte etasje: «Ensom er du når ingen andre forstår hva som skjer oppi hodet ditt, og prøver du å fortelle det, så rister folk på hodet og sier at det ikke er sant. Han trodde det var en kjøttkvern nederst ved Narvesen som skulle ta han og kverne han. Jeg lo av det».

OVERBEVISER: Maria Navarro Skaranger (24) viser at suksessen med debutboka ikke var en tilfeldighet.

Foto: Oktober Forlag