ømt om hverdagsslitere. De av Helle Helle
Bejublet og prisbelønnet: Helle Helle hadde god grunn til å feire tjuefemårsjubileet som forfatter i fjor. Nå er dronningen av minimalistisk alt skjer under overflaten-prosa tilbake med en ny roman om smålåtent hverdagsliv.
Både tematisk og stilistisk er universet gjenkjennelig, men den danske forfatteren fornyer seg: «de» er en annerledes perle i et særpreget forfatterskap.
Sammen
Det er begynnelsen av åttitallet; i telefonboksenes, småbutikkenes og ørkenskoenes tid. Den seksten år gamle hovedpersonen bor i en sliten leilighet sammen med moren, en hardtarbeidende butikkdame, over gatas frisørsalong. Hun begynner på videregående, får venninner, treffer gutter, går på fester. De to har det snaut økonomisk, men er nære. Så blir moren syk.
Helle er en kløpper til å blottstille menneskelige dramaer, små og gigantiske, uten at mye sies i klartekst. Den ytre handlingen er begrenset. Mor og datter fortsetter som før og lite sies om det som rammer dem. Likevel er datterens fortvilelse krystallklart formidlet. Moren er den samme blide og velpleide, tross dødsdommen. Sykehuset noterer: «Pasienten viser sterk forundring over sykdommens alvor».
Noe nytt
De faste ingrediensene i Helles romaner er mange: Vi møter oftest litt vankelmodige kvinner ute av kurs (i den grad de har noen kurs), forhold innledes og avsluttes, steder og ting er viktige, det flyttes, vaskes og ryddes endel, togreiser foretas. Humoren er alltid godt knadd inn i replikker, refleksjoner, språk.
Mye av dette er med også i «de», men to trekk gjør den annerledes: Hovedpersonen er ikke voksen og alvoret er større. Her er færre pussigheter og en mer vemodig atmosfære. Relasjonen mellom mor og datter er rørende. Det er et idealisert morsbilde der kun det vesentligste; samhørigheten og kjærligheten, er tema. Tittelens «de» refererer til duoen, men også til de andre i det lille samfunnet. Helle har ofte dette utvidede blikket – på fellesskap, mikrosamfunn, klasse. Sympatien for det alminnelige arbeiderklasselivet er stor.
Hverdagsslitere
Det er mye hverdag i Helles romaner, det kan synes trivielt. Likevel er romanene gode å lese. Forklaringen er relevans, enkelhet og ømhet. I «de» er nået ekstra viktig. Selv fortid skrives i presens, som i «Ferien begynner for en time siden». Det virker fremmed, men poenget er klart: Alt fryses i nåtid. Fremtiden og morens død holdes på avstand.
Helle skildrer presist og enkelt noe som er komplekst. Samtidig er romanene mer komplekse enn de ser ut til ved første øyekast. Les for eksempel begynnelsen av «de» om igjen etter å ha lest slutten.
Årets Helle-roman er en varm og finstemt fortelling om samhørighet, proppfull av ømhet for hverdagsslitere, som i bunn og grunn er oss alle.
RØRENDE: Forholdet mellom en tenåring og moren, som blir syk, er bevegende skildret i Helle Helles nye roman. Boka er oversatt av Trude Marstein, som er en dreven dansk-oversetter. Foto: Oktober Forlag