Elever på krigsstien. Stillheten etterpå. Av Helene Uri
Klasserom nummer 18: Tjuesju spente og selvbevisste elever og en blodfersk lektor på bristepunktet av nervøsitet. Vi følger dem gjennom den første høsten på videregående i Helene Uris ungdomsroman «Stillheten etterpå», mens trykket bygger seg opp.
Fremst i klasserommet sitter blendende vakre Camilla. Ikke langt unna handlekraftige Rebekka. Begge med et nytent feministisk blikk på livet i kjølevannet av #metoo. Og lengre bak i rommet; Ada som har skiftet miljø for å bli en helt ny og kul Ada.
Alles blikk er rettet mot den unge læreren. Det er noe med ham. Stirrer han ikke vel lenge på jentene i trange t-skjorter?
KLØRNE KVESSES
Flere av Uris bøker for voksne og barn og unge tematiserer makt, kjønn, trakassering og mørkere aspekter av nære relasjoner. I ungdomsromanen «Fordi jeg elsker deg» (2015) blir den sytten år gamle hovedpersonen slått av kjæresten. Hun aksepterer det hun ikke bør akseptere, og skammen får henne til å tie. Denne tematikken er også med i årets roman, der Ada er en av fortellerne. Læreren, Odd-Erik, er den andre, og fortellingen ruller fremover mens perspektivet veksler mellom de to.
Ada skammer seg og tier om fortiden. Noen bilder ble sendt på ungdomsskolen og hun lever i angst for at det skal avsløres. Nå higer hun etter å bli venn med Camilla og Rebekka, og kjæreste med Sergej. Hun lykkes. Det gjør fallhøyden stor. Ada ser at de nye venninnene kvesser klørne for å ta Odd-Erik, men greier ikke gripe inn. Som hovedpersonen i «Fordi jeg elsker deg» godtar hun noe hun ikke bør godta. Det ender med en brutal krasjlanding for alle impliserte.
OPPRULLING
Romanen har en sirkelstruktur. Den begynner med slutten, så spoles det tilbake. Vi får hele historien før romanen ender der den begynte. Med en fatal ulykke. Underveis er kapitlene delt inn i datoer og med partier der Ada og Odd-Erik veksler mellom å ha synsvinkelen. Denne vekslingen kunne gitt tempo og spenning til romanen, men lykkes ikke helt i det.
Derimot virker romanen lenge noe stakkato og stiv. Følelsen av flyt blir ikke bedre av at Odd-Eriks partier er småpratende og detaljerte. Han vekker ikke mye sympati eller nysgjerrighet som karakter. Hadde den usikre læreren tydeligere trigget medlidenheten, hadde mulighetene for identifikasjon og interesse vært større.
RELEVANT
Adas fortelling er derimot engasjerende, og det er faktisk hennes blikk som best gir nyanser til situasjonen elever og lærer havner i. Hun kunne fint båret denne romanen alene, selv om perspektivvekslingen unektelig skaper en slags tv-serie-vibe (jfr «Skam» og «The Affair»).
Det viktigste «Stillheten etterpå» gjør er å opplyse gråsoner – knyttet til sannhet og fortielse, til uønsket seksuell oppmerksomhet og #metoo-mekanismer. Og ikke minst belyser boka det relevante spørsmålet: Hvis vi ikke orker å stå opp for oss selv og andre, hvem blir vi da?