Årets julegave til liten og stor er en bildebok!

Det begynte som innlegg på Instagram, og utviklet seg til et bokprosjekt som har berørt over en million lesere verden over. Boka «Gutten, muldvarpen, reven og hesten», av den engelske tegneserieskaperen og illustratøren Charlie Mackesy, er en gigantisk salgssuksess. Nå er boka oversatt til norsk, og Mackesy betar med en ømhjertet bildefortelling om fire umake venner: En ensom gutt, en kakesulten muldvarp, en forsiktig rev og en klok hest.

Perfeksjon

Boka er vennenes vandring gjennom naturlandskapet, i stille og storm, gjennom «The Wild» (det ukjente) som det heter i den engelske versjonen, på vei «hjem». Parallellen til livsreisen er tydelig. Underveis undrer de seg over tilværelsen, spør hverandre til råds, deler tanker. Den første gutten møter, er muldvarpen: ««Jeg er så liten,» sa muldvarpen. «Ja,» sa gutten, «men du trenger ikke å være stor for å være viktig.»»

Siden møter de reven, som «er stille og litt på vakt, for en gang ble han såret», og hesten, som er trygg og vis. Som i mange eventyr representerer dyrene ulike menneskelige typer/-egenskaper. De deler livsbetraktninger utformet med aforismens eller epigrammets slagkraft, klokskap og også humor. Som der gutten og hesten betrakter svanene på vannet: ««Svanene ser så perfekte og rolige ut sammen,» sa gutten. «De padler hektisk under overflaten,» sa hesten.»

Nær

Boka er en visuell nytelse. Teksten/skriften er utformet med kalligrafisk skjønnhet. Mackesys sorte fyllepenns-strek er myk, lekende, og har en slags slepphendt presisjon. Noen oppslag akkompagneres av vakre akvareller, der vannfargene legges til sort-hvitt-pennetegningene; en dypblå nattehimmel, en grønn eng. Gutten tegnes uten et tydelig ansikt; han er allmenngyldig.

Ofte ser vi vennene bakfra. Det gir følelsen av å se utover landskapet med dem, å følge med dem, inn i eventyret. Et par steder griper virkeligheten inn i tegningene: En ring etter tegnerens tekopp blir en måne. Eller Mackesy kommenterer tegningen direkte. På bildesiden med teksten: ««Den største illusjonen,» sa muldvarpen, «er at livet skal være perfekt»», har forfatteren tilført nederst på boksiden:

«Beklager flekkene. Hunden min gikk over tegningene. Tydeligvis for å understreke poenget.»

Noe tapt

Oversettelsen er stødig, men noe av åpenheten og poesien fra den engelske boka, er tapt. Den norske versjonen er mer omstendelig, og bruker det litt vasne ordet «man». Snerten forsvinner når «I wonder if there is a School of unlearning» blir til «Lurer på om det finnes en skole hvor man lærer å glemme alt som ikke er viktig her i livet?» Målet er muligens å tilpasse boka til barneleseren, som når «Sometimes I feel lost» ikke blir til ‘Noen ganger føler jeg meg fortapt¨, men til «Noen ganger går jeg meg litt bort».

Forlaget utelater også første avsnitt av forfatterens innledning. Her forteller Mackesy leseren at han er overrasket over å ha skrevet en bok, fordi han selv ikke er så god til å lese bøker, han trenger bilder. Dette utelatte partiet skaper gjenkjennelse for barn og voksne som strever med å lese, og viktigere: Forfatterens avsløring av egen «ufullkommenhet» understreker et hovedbudskap i boka – glem jaget etter perfeksjon, du er bra som du er (jmf svane-sitatet).

Livs-viktig

«Gutten, muldvarpen, reven og hesten» er proppfull av livsvisdom av det enkle, solide slaget. Voksne lesere vil nok ha mest glede av den engelske versjonen, men det er bra at fortellingen er tilgjengeliggjort for flere. Boka trøster den som er knekt og lei seg, og er en oppmuntring til å ta vare på venner, til å være snill og litt mindre redd i livet. Og til å være modig på den kloke måten: ««Hva er det modigste du noen gang har sagt» spurte gutten. «Hjelp» sa hesten».

GODE LEVEREGLER: Årets storselger til jul er en ømhjertet og filosofisk bildebokfortelling for barn og voksne, vakkert utformet i strek og design.