Artisten Cezinando debuterer med fartsfylt barnebok om bokstaver
Vi er etter hvert blitt vant til at kjendiser og kulturpersonligheter debuterer med barnebøker. Et talent lar seg ikke alltid overføre fra ett kunstnerisk felt til et annet, men noen utgivelser har vært fine tilskudd. Alexander Rybaks barnebok om Trolle var en koselig hybrid av eventyr og musikk (CD), og også Sondre Lerches ferske julebok, blir spennende å lese.
En tredje musiker er ute med barnebok i disse dager: Kristoffer Karlsen, kjent under artistnavnet Cezinando. Hans «Bokstavene» er et oppkomme av rare historier og fantasirik ordlek. Boka er lite preget av nybegynnerens ydmykhet – her er det fart og selvtillit fra første side.
Microeventyr
Det blir raskt klart at «Bokstavene» ikke er en tradisjonell abc-bok med pedagogiske dikt på rim. Karlsen skaper heller mikro-eventyr sammen med bildekunstner Charlie Roberts. Hver bokstav får en egen fortelling, brettet ut med verbal og visuell energi. Her er det ikke A for Ape og B for Boller, nei, ambisjonsnivået er høyere:
Vi møter «Ambulanseastronauten», «Jungeljournalisten» og «Gitargjenferdet». Arenaene de opererer på er et hamburgerhotell, et latterlaboratorium og et madrassmuseum. Eller hva med en tur på dovendyrdisko? Fantasien er stor og ordene såpass kompliserte at de yngste neppe er målgruppen. Prøv for eksempel «enhjørningeleksir» eller «oldemorolympiaden».
Sistnevnte er blant de enklere historiene i boka og begynner slik: «Oddrunn og Olga var gamle, men spreke,/ og lista med sporter de drev med var lang./ De stelte i stand til en olympiade/ for damer med barn med et barn med et barn.» Snedig sistelinje.
Coole bilder
Ord og bilder er godt avstemte. Roberts illustrasjoner er, som tekstene, rikholdige og coole. Her er nok å feste blikket på. En liten seer kan oppdage dyr som går igjen, og stusse over skikkelsenes sykt lange armer. Perfektivene varierer. Roberts duser ofte ned bakgrunnen, for å skape dybde, og for å lede oppmerksomheten mot elementene i forgrunnen. Illustrasjonenes varierte uttrykk, skaper en god dynamikk i boka.
Slik Karlsens tekster spenner vidt – fra trist til festlig, fra høyt til lavt, fra verdensrommet til «undervannsutdanning» – spenner også bildene fra lyst til mørkt og fra myldrende til rolig, med store flater og få elementer. Uventede brudd i bildeflyten er et pluss. Som der bokas dunkle blå-, grønne- og lillatoner, plutselig erstattes av noe lyst og rosa, eller der det i flere etterfølgende oppslag nesten ikke skjer noe. Bruddene holder leseren oppmerksom og våken.
Haltende
Universet i boka er fargerikt, på flere vis, og barskt. Oldemødrene er blant de få kvinnelige hovedrollene i disse eventyrene om pirater, fakirer og cowboyer. Boka kan hanke inn de småskoleguttene (og -jentene) som sjelden velger bok før skjerm. Svakhetene er knyttet til språket. Språkflyten er ikke alltid god i fortellingene, som kan være litt hakkete, med haltende rytme og unødige småord.
Samtidig er det lett å bli sjarmert av Karlsens uærbødige omgang med sjangeren og av ord-akrobatikken. Formen er muntlig og moderne, med originale ordkombinasjoner og nyord. Historien «Veggisvampyr», om den venneløse vampyren som får «reggis» og blir «veggis», er en favoritt. Bruk av nyord, som «å dune» (å slappe av), er også morsomt.
Best er «Bokstavene» når den viltre kreativiteten er tøylet noe, som i den strammere fortellingen «Isbjørnintervju»: «Isbjørnen Igor var inderlig opptatt/ av jordklodens fremtid og Nordpolens stell./ Kanskje på grunn av at endring i klima/ nettopp var noe som angikk ham selv».
FRISKUSDEBUT: Artist og spellemannprisvinner Kristoffer «Cezinando» Karlsen og bildekunstner Charlie Robert samskaper et univers fullt av fart og fantasi.