Nydelig biografi om mummitrollets skaper

I år er det tjue år siden Mummitrollets skaper døde. Tove Jansson (1914-2001) er ikke bare en høyt elsket forfatter, men også en unik bildekunster – noe de vidunderlige bøkene hennes viser med all tydelighet. I 2014 ville hun vært hundre år, og i den forbindelse utkom en biografi om mennesket og kunstneren Jansson. Jeg anbefaler biografien på det varmeste, og legger ut anmeldelsen fra 2014 her. «Arbeta och älska» finnes også på norsk, utgitt av Heinesen Forlag.

2014: Hundreårsdagen til Mummitrollets skaper, Tove Jansson, markeres med en biografi om kunstnerens kjærlighet – til arbeidet, moren, menn og kvinner.

Tuula Karjalainen

Arbeta och älska

Nordstedts

KLOKT, KLART OG KUNNSKAPSRIKT OM MUMMIS MAMMA

BOK: Tove Janssons hundreårsjubileum feires med gjenutgivelser av bøker hun skrev, og av bøker hun illustrerte – som Lewis Carolls ”Alice i Eventyrland.”

En ny biografi foreligger også, skrevet av den finske kunsthistorikeren Tuula Karjalainen. Ifølge biograf Karjalainen var det viktigste i Janssons liv å arbeide og å elske. I den rekkefølgen.

Biografien fordyper seg både i kunsten og kjærlighetsforholdene, men starter på tradisjonelt og kronologisk vis med kunstnerens barndom.

Patriarken og hans kone

Jansson vokste opp i et kunstnerhjem i Helsingfors, der faren, billedhuggeren Viktor Jansson, var familiens ubestridte overhode. Moren, også hun kunstner, la forholdene til rette for mesteren, og forsørget familien. Mens Janssons forhold til faren var konfliktfylt, var moren ”hennes største kjærlighet,” ifølge Karjalainen. Begge foreldrene ble vesentlige i bøkene som gjorde datteren verdenskjent: Bøkene om mummitrollene.

Trygghet

Mummitrollene oppsto på grunn av krigen, hevder Karjalainen, og gir et riss av år med utrygghet og mangel på alt. Jansson utdannet seg til bildekunster, og hadde i perioden stormfulle forhold til kunstnerisk begavede menn. Det var en urolig tid på flere plan.

Med bøkene om Mummidalen – den første kom i 1945 – skapte Jansson et univers der det meste var trygt og godt. Bøkene ble da også kritisert for å være eskapistiske. Og innadvendte. Og borgelige. Men de ble populære. Kombinasjonen av tilforlatelighet og eksistensielt brådyp, slår leseren også i dag.

Økonomiske trygghet fikk Jansson først med tegneseriene om trollene, i The Evening Standard. Men etter syv år overlot Jansson seriene til broren, fordi: ”Nu tecknar jag mumintroll med en kjänsla som börjar likna hat.”

Liv blir kunst

Karjalainen analyserer enkeltverkene og ser på sammenhengen mellom liv og kunst. Særlig mummibøkene leses biografisk: Far Viktor blir Mummipappa, skildret med ømsint ironi. Moren blir Mummimamma og kjæresten Tuulikki blir Tootiki. Andre elskere tegnes også inn.

En slik lesning kan virke reduksjonistisk, men Jansson påpekte sammenhengen selv. Hun etterlot seg uttallige brev og notatbøker, som Karjalainen bygger på. Slik sett har biografen hatt en takknemmelig oppgave. De mange utdragene av Janssons kloke og vakre refleksjoner, er høydepunkter i biografien.

Redd

Karjalainens bilde av Jansson er fengslende. Hun portretterer et menneske som er modig, til tross for at hun ”varit rädd hela mitt liv.” Mummitrollet tar opp i seg denne dualiteten, og Jansson utpekte ham til sitt litterære alter ego. Trollet påstår som kjent at det ikke er noen sak å være modig når man ikke er redd.

Bokas mange illustrasjoner viser en bildekunstner som virker mer uredd i mummibøkene, enn i maleriene. Jansson var skeptisk til nye kunstretninger i tida, som surrealisme og abstrakt billedkunst. Denne forsiktigheten synes i maleriene. I mummibøkene derimot utprøver hun djervt ulike stiler.

Frihet

Redsel og frihet er grunnmotiver i Jansson kunst. Og i livet hennes. Karjalainen viser hvordan den personlige friheten var viktig for Jansson. Hun var blant annet skeptisk til å gifte seg: ”Jag ser vad det blir av mitt måleri om jag gifter mig för jag har, trots allt, i mig alla dessa kvinnans nedärvade instinkter att trösta, beundra, underkasta sig, ge upp seg själv. Antingen en dålig målare eller en dålig fru.”

Da Jansson på femtitallet møtte kvinnen i sitt liv, Tuulikki, uttrykker hun ingen redsel ved dette, til tross for at man da kunne ende på mentalsykehus for homofili. Derimot skriver hun at den nye kjærligheten er: ”Som att hitta ett nytt underbart rum i sitt gamla hus, som man trodde sig känna ut och inn.” Sammen bygde paret en koie på knøttliten holme. Der bodde de i for å slippe unna tjaset som Mummi-industrien bidro til. Der dyrket de friheten.

Les!

Karjalainen tilbyr en rik og analytisk fortelling om en kunstner som behersket mange uttrykk. Hun går i dybden med letthet, og viser oss et menneske og en kunstner som er mer enn Mummitrollets skaper.

”Arbeta och älska” er en vakkert utformet bok, der kunnskap og sympati gjennomsyrer alt. Boka er fri for faglig snobberi; den er klar og medrivende. Så, skal du lese én biografi i år: Les denne. Her får du kunsthistorie, litteraturhistorie, kvinnehistorie og livshistorie i ett.

MULTIKUNSTNER: Tove Jansson behersket mange kunstneriske uttykk, som maleri, grafikk, scenografi, dramatikk, og skjønnlitteratur for voksne. Mest kjent er hun likevel mummibøkene, som er oversatt til over førti språk.