Å OVERLEVE JANUAR: TRE bøker som skal pimpe tiltakslysten, del 1

Januar. Den dunkle dumpa etter den milde jula med kos, ski, samvær – og mye mat og drikke. Jeg gjør som jeg gjør hvert år i januar: Panikkrydder, vasker og kaster. Ut med gammel mat, halvdaue planter, klær som har krympet… Nedskalerer. Færre ting, mindre mat og vin. Jeg tenker hardt på digital detox, med færre timer på telefon og Nettflix, som i 2020 har fått et eksplosjonsartet oppsving. Ikke bare på en dårlig måte. Tvert om; å pimpe gleden med gode filmer, serier, og nye sosiale fellesskap, har vært viktig i Korona-året. Samtidig er teknologien en tidstyv.

NEDSKALERINGEN har ett formål: Frigjøre tid. Til hva? Dét spørsmålet er en naturlig del av en aktiv januarinnstilling. Vi skal alle dø snart, det er bare å erkjenne, så her gjelder hver time. Kvalitetssamvær og samtaler, lesing, kulturell input, ivaretakelse, er sentrale stikkord for meg. «Livshjulet» i Østens filosofi gir gode stikkord: Skapelse, bevarelse og erkjennelse. Skape noe, bevare noe – både vennskap (ikke vinskap, som autokorrektur vil ha det til) og andre gamle ting (som ekteskap og hytter og dårlige vinduer) – og kanskje viktigst; erkjenne og lære nye ting.

Og da er vi ved lesing.

Januar er ofte rolig for en bokanmelder. For meg er det litt juryarbeid, lesning, og å orientere meg i det nye bokåret. Gode intensjoner gjør at jeg disse første ukene har lest tre ulike sakprosabøker, som skal motivere og gjøre meg hakket klokere og bedre rustet til å takle det 2021 måtte by på. Måtte det bli kulturaktiviteter igjen – mange av oss er sulteforet på gode samopplevelser – og tilvarende overmette på hjemmeliv og hjemmeskole.

Den første boka jeg skal omtale i dette todelte innlegget er:

MARIA BORELIUS: HELSEREVOLUSJONEN, VEIEN TIL EN ANTIFLAMMATORISK LIVVSTIL. Strawberry Publishing, 2019.

Har du lest noen av lege Berit Nordstrands bøker, eller «Sjarmen med tarmen», «Hjernen er stjernen», eller tatt en titt i tabloidene de siste årene, så er en del av det Borelius skriver kjent: Et kosthold med mindre sukker og hvitt mel og mer bær, grønnsaker, nøtter og fet fisk, er bra. Legg til eddik og probiotika, urter og ekstra protein. Det interessante er at hun belegger alt du har lest i avisene om betennelser med forskningen på området, og introduserer nye, overraskende forskningsresultater.

Boka er oversatt av Hilde Agnete Sandnes

For eksempel merker jeg meg at savnet av kulturelle opplevelser antakelig kan måles i spyttet mitt. En følelse som forskerne på engelsk kaller «awe» (ærefrykt), som Borleius kaller forundring – som kunsten og naturen fremkaller – kan måles biologisk. Når vi kjenner begeistring, snevet av magi, synker inflammasjonsmarkører (IL-6 verdier) i spyttet. Det er med andre ord ikke rart om vi føler oss mer ugne i Korona-tida, når vi ikke får bruke intellekt og sanser i møte med kunst og opplevelser og samopplevelser.

BORELIUS ER VIKTENSKAPSJOURNALIST OG REISER VERDEN RUNDT for å snakke med forskere og andre med kunnskap om inflammasjon, altså betennelser i kroppen. Hun leser forskningsrapporter og besøker helseklinikker og -institusjoner av ymse slag. Hun er spesielt interessert i forskningen «på hvordan flere sykdommer kan motvirkes med riktig kosthold, men også på det som man kaller det metabolske syndromet, som omfatter tre tilstander: diabetes, overvekt og høyt blodtrykk».

Selv synes jeg det blir aller mest spennende når hun undersøker forskning om sammenhengen mellom kosthold og kognitive evner; våre evner til å huske, tenke, lære nye ting, løse problemer. Borelius studerer også et relativt nytt begrep i forskningsrapportene: Psykonevroimmunologi: «Altså hvordan psykisk sykdom kan oppstå i hjernen og hvordan det kan kobles til – her har vi det igjen – inflammasjon». Hun er personlig motivert til å borre i denne tematikken. Broren hennes led av schizofreni og døde ung i en ulykke. Borelius trekker frem forskning som viser hvordan stoffer (cytokinene) som utskilles ved inflammasjon påvirker hjernens signalsubstanser og hormoner, som dopamin, serotonin og noradrenalin.

I fagmiljøer er muligens dette godt kjent – hvordan kostholdet påvirker kjemien i hjernen, som igjen påvirker om du er glad, våken, angstridd eller deprimert. Vel har vi hørt at bananer er bra for serotoninnivået, som påvirker humøret, men sammenhengene er mer dramatiske. Borelius skriver: «Forskere kan nå påvise en sammenheng mellom graden av inflammasjon og depresjon og selvmordsrisiko.» Her er det forskere ved Universitetet i Lund Borelius henviser til. De kobler depressives selvmordstanker direkte til inflammasjonsmarkører i blodprøvene deres. Og, enda mer oppsiktsvekkende: «Graden av vold i forbindelse med selvmordet kunne også relateres til graden av inflammasjon.»

Et viktig spørsmål er da; hvis psykisk sykdom og immunologiske sykdommer og inflammasjon kan knyttes til hverandre; hva er høna og hva er egget? Kan en måle inflammasjonsmarkører i blodet fordi du tenker depressive tanker, eller gjør inflammasjon deg mollstemt og deprimert. Superspennende.

Jeg leser ikke alle partier like grundig, og er ikke like interessert i alle miljøene Borelius oppsøker, enten det gjelder fitnessmiljøer eller veldig alternative miljøer som utnytter søkende, ulykkelige folk. Derimot er det morsomt å lære både om skolemedisin og tradisjonell medisin, som indiske Ayurveda, samt om yoga og meditasjons innvirkning kropp og hjerne. Og om forskernes konklusjoner etter å ha studert såkalte «Blå soner», steder i verden der menneskene lever ekstra lenge. Om hvordan genene våre påvirkes av miljøet.

Jeg har også sans for statementet som arbeidet hennes fører til: «De sykdommene jeg nå begynner å skjønne har koblinger til inflammasjon, som kreft, hjerte- og karsykdommer og psykiatriske sykdommer, utgjør den største delen av helsevesenets utgifter. Samtidig satser man bare småpenger på livsstil og forebyggende kostholdsråd.» Er påstandene riktige, bør det få implikasjoner for helsepolitikken.

Samlet sett er «Helserevolusjonen» lærerik og tankevekkende, den motiverer til å spise klokt, og er vel verdt timene. Noen sunne oppskrifter er også med, så da er det bare å starte et helsebringende nytt år.

ARTIGFAKTA: 1: Forskning viser at mus gikk ned i vekt når de spiste tyttebær, selv om kosten for øvrig var fet. Til innkjøp av tyttebær, altså.(Burde selvfølgelig plukke dem selv, slik foreldregenerasjonen gjorde). 2: Sult er sunt. Dessverre. Lite mat gir mus lengre levetid. Og 3: Descartes – filosofen bak «jeg tenker altså er jeg» – frøs i hjel på et slott i Stockholm. Ikke veldig nyttig opplysning, men litt artig.

GRUNNEN TIL AT DU SKAL LESE BOKA: En uvanlig dame – vitenskapsjournalist, biolog, og tidligere svensk handelsminister! Mye spennende forskning formidles. Hovedsakelig lettlest, skjønt noe av biokjemien som refereres, er for spesielt interesserte. Fullt mulig å lese selektivt, dvs hoppe til kapitlene du synes er mest interessante.

GRUNNEN TIL AT DU IKKE SKAL LESE BOKA: Du er sunn nok som du er.

I MORGEN: Rydd i hus og hode med «RYDDEYOGA» og «STOP HIDING AND START LIVING» – en bok om frykt.