Sommerens leseanbefaling!

To anbefalinger for sommeren!

LENGSELEN ETTER EN BERØRING

«Hva vil en sommer annet enn kjærligheten». Olaf Bulls ord passer godt på den første boka jeg vil anbefale som årets sommerlesning. Den er perfekt lektyre av mange grunner: Boka er en kortroman som er lett å lese selv om alle gjør sitt ytterste for å forstyrre deg. Og den inneholder alle ønskelige sommerbokmarkører, som solfylte dager, hav og havn, et hotell med sommergjester, dramatikk og ikke minst – lidenskap.

Siegfried Lenz (1926-2014) er for norske mest kjent som forfatteren av «Tysktime» (1968)

Boka jeg tenker på er Siegfried Lenz’ «Ett minutts stilhet». I eget hode klassifiserer jeg boka som klassiker, selv om den kom så sent som 2008. Klassikerstemplet skyldes kvaliteten. Dette er en roman jeg har lest flere ganger og kommer til å lese flere ganger. Handlingen er lagt til 50-tallet og en fiktiv by på den tyske østersjøkysten. En tragedie er fortellingens utløser.

Hovedpersonen er atten år gamle Christian. Han forteller om småbyen, om arbeidet med å bygge en molo for å bryte bølgene, men først og fremst om den vakre engelsklæreren Stella. Han portretterer henne, og seg selv gjennom blikket på henne. I retrospekt forteller han om sommeren da han hadde en flyktig affære med Stella. Rundt dem kretser et knippe bifigurer som gjør fortellingen komplett: En gammel radiotelegrafist, vesle Sonja, fuglevokteren, beilere og utfordrere.

Jeg elsker alt ved denne boka; Tykkelsen (…), den fortettede stemningen, den stilrene prosaen, karakterene, symbolikken – alt har betydning! At Christian retter den retrospektive fortellingen til Stella, til «du», gjør den nær og vakker. Det er ikke noe klisjefylt ved boka. Den er en nedpå og var beretning om den første kjærligheten, om magien ved en berøring.

Oppsummert: En intens og skjelvende vemodig sommerfortelling om ung kjærlighet. Om alt det som forvitrer foran øynene våre. Om adskillelse – den flyktige og den absolutte.

Nå har jeg valgt meg en ny litterær sommerklassiker: Gunnar Larsens «Week-end i evigheten» (1938), en naturlyrisk, moderne og mystisk liten roman. Mer om den senere – kanskje.

TRAGEDIEN SYRIA

Er du derimot på utkikk etter god sakprosa, som ikke er for tung, anbefaler jeg Ole Sand Holth: «En helvetes jobb» (2019). Boka er en reportasjebok der journalist Holth i tre år følger Elisabeth Hoff, som leder Verdens Helseorganisasjons nødhjelpskontor i Damaskus under Syriakrigen.

Bakgrunnen for at jeg plukket opp boka var at jeg hørte henne fortelle om arbeidet på radio. Jordmoren fortalte om vanskeligheten med å få frem mat og medisiner til det sterkt lidende folket, og om de horrible resultatene når hjelpen kommer for sent. En million døde under denne krigen som satt en helt ny standard for brutalitet i krig. I boka forteller Holth om hoder på staker, IS fredags-drepinger som de legger ut på nett, ekstrem tortur, ekstrem sult. Om bombing og gassangrep mot en befolkning fanget i kryssild mellom det diktatoriske regimet, opprørsgrupper, ulike militser og IS.

Det er en uhyre kompleks situasjon for hjelpeorganisasjonene også. Som noen vil huske fikk Hoff og FN adskillig kritikk, for å gjøre seg for avhengig av regimet i Syria, av deres velvilje. I boka får Hoff svare på kritikken. Det er lett å se dilemmaet og også å forstå henne når hun sukker at det er enkelt for kritikere som sitter langt unna situasjonen å holde på de edle, etiske standardene. Mye lettere enn når man befinner seg midt i et kokende helvete (mine ord) omgitt av mennesker i stor nød. Da søker hun kompromisser for å få hjelpen frem.

Situasjonen jeg hørte Hoff fortelle om, var et tilfelle der de omsider hadde fått mat inn til et beleiret område. Befolkningen var i praksis blitt sultet i tre uker. Hoff forteller om noen unggutter, tenåringer, som i desperasjon spiste for mye. De dør av overspising. Journalist Holth beskriver våpnene som tas i bruk i denne krigen: utsulting er et våpen, misledende informasjon som gjør det vanskelig å holde oversikten og dermed hjelpe, tortur, klorgass.

Holth forteller om krigen, landskapet og menneskene og trekker frem enkeltskjebner. Han tillater seg å tvile underveis, for krigen er også en krevende informasjonskrig, et komplekst sammensurium av aktører og bak-aktører. Han hjelper oss med å danne et bilde av de lange linjene i denne horrible krigen, som begynner med protester mot Assad-regimet og «den arabiske våren» i 2011. Boka er et godt sted å begynne for alle som ønsker litt mer innsikt i Syria og Midtøsten. God leselyst!

GOOOOD SOMMER!!