Knakende koselig julefortelling fra Kristiania

De siste årene er det kommet flere adventsbøker som står seg godt, jul etter jul. «Snøfall» av søstrene Hagerup og illustratør Ane Gustavsens er blant de fineste på den koselige, varme sida, mens Gaute Heivolls «Klokkerens evangelium» og Simon Strangers «Adventsstjernen», befinner seg i den litt mørkere enden av skalaen. Den første ved å være mollstemt i ord og bilder, den andre ved et tydeligere politisk tilsnitt.

Nå kommer «Tikkens jul», av forfatter og regissør Kjetil Indregard og illustratør Nicolai Lockertsen. Boka, som er basert på NRKs nye adventskalender «Kristiania Magiske Tivolitheater», er en klassisk julefortelling. Den tematiserer savn, tilhørighet og håp, og kombinerer gode doser julestemning med passe doser alvor. Det beste er likevel originaliteten: «Tikkens jul» tilbyr nye nyanser som vil begeistre små – og vekke ettertenksomhet hos voksne.

Drømmen om noe bedre

Ni år gamle Tikken bor sammen en ukjærlig mor og to passe sympatiske søstre i gamle Kristiania på begynnelsen av 1900-tallet. Tikken føler seg ikke hjemme hjemme, og hadde det ikke vært for nabogutten Luka, hadde hun vært bånn ensom. Hver dag selger hun fyrstikker for å bøte på fattigdommen. Hunden Nansen er fast følgesvenn. Det er han som drar trallen Tikken sitter i. For Tikken kan ikke gå. Hun er lam etter polio.

Dette kan høres sørgelig ut, men vår heltinne er ingen sutrekopp. Da Tikken overhører at hun er adoptert, tennes et håp. Ved hjelp av Nansen og nye venner starter hun jakten på de ekte foreldrene. Mysteriet bringer vennene rundt om i Kristiania; til et barnehjem på Uranienborg og et kloster på Galgeberg. Den skumle Vika-gjengen, gretne gubber og fordomsfulle politifolk må håndteres. Finnes det noen der ute som er glad i Tikken?

Ny vri

Adventsbøkene kan kalles formel-litteratur. Det betyr at faste elementer må være på plass for at leseren skal sukke fornøyd. De siste årene har noen tendenser utkrystallisert seg: Foruten at historien er delt inn i tjuefire kapitler, handler det om savnet etter en familie og tilhørighet. Dertil kommer snille og slemme aktører, nye venner, og en god balanse mellom trussel og trygghet. En utfordring må løses, gjerne et mysterium der spor følges på detektiv-vis. Venner drar ut på et eventyr, som ender godt.

Også «Tikkens jul» følger dette mønsteret, og hilser til kjente eventyr, som «Piken med svovelstikkene» og «Askepott». Men tradisjon kombineres med fornyelse. Ei jente som ikke kan gå, samt de historiske detaljene fra en svunnen tid, er blant nyansene som oppleves nye. Fortellingen styrer også unna typiske feller (er snill men ikke uten brodd), og utsetter hele tiden avklaringen om Tikkens herkomst. Dermed holder spenningen helt til kapittel 24.

Stemning

Boka en sjarmerende affære også visuelt, skjønt tegningene er litt utydelige i «streken». Om dette skyldes den digitale prosessen, eller valg på produksjonssiden, er usikkert. Men uttrykket oppleves som mindre unikt enn i de andre, nevnte julefortellingene. Atmosfæren i illustrasjonene er det ingenting å si på: De bringer oss rett inn i julemodus. Det gjør også budskapet om å dele.

«Tikkens jul» er ikke flat formellitteratur, men åpner nye kamre. Barna får en klassisk julefortelling og litt samfunnshistorie. Det er knakende fint gjort. Dypest sett er «Tikkens jul» en fortelling om de utsatte og sårbare. Om fordommer mot dem nederst på rangstigen. Dét er en evigaktuell problemstilling, som barn og voksne kan snakke mer om, etter samlesningens gyldne stund.

Spin-off: «Tikkens jul» er basert på NRKs nye julekalender som antakelig vil trekke horder til skjermen med dette sjarmerende, dickenske universet. Serien er spilt inn i gamle Fredrikstad.

HER ER FLERE JULEBØKER:

julemagi til barna. Fire koselige adventsbøker – Maya Troberg Djuve

Simon Stangers kalenderbok gir de små noe å tenke på – Maya Troberg Djuve

//www.mayatrobergdjuve.no/2020/10/arets-julegave-til-liten-og-stor-er-en-bildebok/

Eller søk på jul – men da kommer det opp litt av hvert:)