fra arkivet: Chimamanda Adichie (2007)

En bok jeg har tenkt på å gjenglese i flere år, er Chiamanda Adichies «En halv gul sol». Romanen gjorde inntrykk med sitt fortelleroverkudd og med historien om biafrakrigen i Nigeria. Men mye skal leses og boka er tykk, så i mellomtiden har jeg lest Adichies «Vi burde alle være feminister» (2015) og fjorårets «Nedtegnelser om sorg». Her har jeg funnet frem anmeldelsen av «En halv gul sol» fra 2007, som første skritt før nylesing:

EN HALV GUL SOL

I krig og kjærlighet

Nigerianske Chimamanda Adichie sikret seg internasjonalt gjennombrudd med denne romanen, som fikk The Orange Broadband Prize for Fiction tidligere i år. Romanen følger en gruppe mennesker i sekstitallets Nigeria. Vi møter dem før borgerkrigen, der den sørøstlige regionen av landet ville bryte ut for å danne republikken Biafra, og siden, under krigen i årene 1967-70. Det er blitt en sammensatt og reflektert fortelling om idealisme og livsvilje, om kjærlighet, svik og hevn.

Fall

Historien fortelles gjennom tre skikkelser: Det er velstående og vakre Olanna, som flytter inn hos den revolusjonære universitetsprofessoren Odeningbo. Det er engelskmannen Richard, som forelsker seg dypt i Olannas ærgjerrige tvillingsøster. Og det er fattiggutten Ugwu, boyen i Odenigbos hus.

I årene før krigen samles intellektuelle i Odenigbos stue for å diskutere politikk. Huset er fylt med optimisme, med troen på at Biafra kan bli uavhengig, med heftige diskusjoner, revolusjonær poesi og vellyst.

Da nigerianske styrker går til krig mot utbryterne, forandres alt og de må rømme. Middelklasseoverfloden erstattes av fattigdom og frykt. Krigens redsler, hungeren og kummerligheten de kastes ut i, setter både ideene og trofastheten dem i mellom på prøve. De opplever krigens avhumanisering og bestialiteter.

Ung ny stemme

Adichie gjorde seg bemerket med den prisbelønte og kritikerroste debutromanen ”Dyprød hibiskus” (Gyldendal 2003). Men hun har også skrevet dikt, noveller og essays. Skuespillet ”For Love of Biafra” fra 1998 har sitt utspring i det samme materialet som årets roman.

”En halv gul sol” (symbolet i Biafras flagg) er lettlest og fengende i Mona Langes solide oversettelse. Men selv om boka i partier er god underholdning, er det bildene fra krigsårene som fester seg best. Én ting er fattigdommen. En annen ting er myndighetenes krav til at folk må bli der de er, for ikke å skape panikk. Innbyggerne får ikke forlate området, med det resultat at de er forsvarsløse når bombene slippes, soldatene kommer, herjer og voldtar. Korrupsjonen, blant høy og lav, hindrer hjelpen og gjøres nesten forståelig i Adiches bilde. Enhver tenker på egne barn.

Biafra ble ingen selvstendig stat. Derimot etablerte krigen – sulten, sykdommene – begreper som selv dagens barn har hørt, som ”biafrabarn”.

Verden var taus

Selv om Adichie gir et enormt interessant riss av Nigerias historie, fra uavhengigheten av kolonimakten i 1960, gjennom militærkupp og krig, er romanen verken spesielt traurig eller følelsesladet. Hun spekulerer ikke i grusomhetene, men skaper først og fremst en levende fortelling om en gruppe menneskers tro og overtro, livskraft og svakhet. Natur- og kulturlandskapet, skjønnheten og kontrastene, danner rammen.

Adichie virker ikke optimistisk med tanke på at vi skal kunne forstå hverandre. Hun viser, nyansert og underholdende, hvordan fordommene eksisterer på alle kanter. En behersket anklage mot vesten siver igjennom; for kolonialiseringen, for grove generaliseringer når vi mener noe om Afrika, for lidelser vi ikke har villet se. En av personene i romanen gir boka han skriver tittelen: ”Verden var taus mens vi døde.”

Trøsten er at en god bok som ”En halv gul sol”, kan lære bort og bevisstgjøre.

Bildetekst: Chimamanda Adichie (f. 1977) er fra Nigeria, men studerer i dag i USA.

(Teksten er skrevet i 2007 og er ikke endret siden den gang).