Et tegnet storverk om jødenes historie

Å sitte med svenske Joanna Rubin Drangers store bok om jødenes historie i hendene, gjør inntrykk. Ikke bare fordi hun i denne personlige boka tegner og skriver om fortidige skrekkscenarioer – om forfølgelse, massedrap og sykt maktbegjær – men fordi fortellingen virker gruoppvekkende dagsaktuell. «Husk oss til livet» er en bok som tar strupetak på leseren.

De som forsvant

Den prisbelønte forfatteren og illustratøren forteller om sin jødiske storfamilie. Hun begynner med tante Susanna, som balet med mørket og tok sitt eget liv. Dranger gjenkjenner dette mørket og bestemmer seg for å nøste opp i familiehistorien. Den er full av gapende hull. I oppveksten var omkvedet om enkelte familiemedlemmer kun «de forsvant». Hele familien kan nærmest deles i to: De som forsvant under andre verdenskrig, og de som tiet om det.

Som voksen forstår hun tausheten som fører familiemedlemmers liv fra tragedie til glemsel: «Man kan ikke fortelle at menneskeheten har villet myrde og utryddet dem for to generasjoner siden. Ingen foreldre vil skape en sånn frykt hos barna sine».

Svensk skam

Boka er både en selvbiografisk familiefortelling, og en fortelling om «den jødiske erfaringen». Tidsmessig begynner Dranger med pogromene i Russland og Øst-Europa på begynnelsen av nittenhundretallet. Hun dokumenterer de lange linjene i jødeforfølgelsen. Det er mørk lesning. Drangers form, der også tegningene veksler mellom den private og kollektive historien – mellom Drangers forskningsarbeid og liv med kjernefamilien, og historien om antisemittismen – er virkningsfull.

Med en sjarmerende sterk i sort tusj, tegner Dranger inn private fotografier, avisforsider og tidas dokumenter, slik at det større bildet blir skrekkelig klart. Enkelte fotografier og faksimiler er også med. Da krigen bryter ut, befinner familien seg i Norge, Sverige og Øst-Europa. Fortellingen om Norges behandling av jødene er etter hvert godt kjent. Mer overraskende er det hvor aktivt Sverige hjalp det tyske regimet, bla med kulelager.

Hvordan tyskfiendtlig (og korrekt) informasjon systematisk ble holdt tilbake for befolkningen, er forstemmende lesning. Både presse, diplomati og regjering innordnet seg. Også studenter og leger protesterte mot å slippe inn jøder. Mange ble avvist ved grensen, selv om de flyktet fra utryddelse. Dranger er ikke nådig når hun skriver om dette.

Familieleksikon

Antallet familiehistorier og navn blir midtveis i boka vel omfattende. Innledningsvis gis den enkeltes historie mer plass, slik at leseren etablerer et forhold til dem. Siden blir det mange å holde oversikt over. Menneskene står i fare for å bli bare navn, igjen. Samtidig er det lett å forstå behovet for et familieleksikon. Mange av enkeltskjebnene har ikke bare vært sortert under «de forsvant». Dranger finner også helt nye og ukjente skjebnefortellinger. Detektivarbeidet Dranger gjør, som bringer henne til gamle familiemedlemmer og til arkiver i Tel Aviv, er en medrivende lesning.

Bekmørkt

Boka er også et rørende prosess-dokument: Vi får et klart innblikk i hva det koster å grave frem fortellingen om familiens lidelser. Drangers eget mørke vokser: «Det jeg leser og finner ut, detaljene, bildene av hva de måtte tåle, formørker alt. Alt. Jeg blir redd. Kanskje jeg ikke klarer dette, kanskje jeg kommer til å drukne i mørket?» På et tidspunkt greier hun ikke slutte å gråte og må ta en pause. Dette bringer tankene mine til den danske forfatteren Peter Ø. Knudsen, som skriver om barndommen med en psykisk psyk mor. Undervis blir selv rammet av et forferdelig mørke og innlegges. Behovet for å skjerme seg blir for begge fortellere akutt.

På dette punktet i Drangers fortellingen kommer flere sider nesten uten tekst, bare med illustrasjoner; rolige, fargerike malerier. Det overveldende stygge viker for vakre og lyse naturlandskap.

Et skrekkens ekko

Ett av Drangers fortellergrep er både lurt og litt enerverende. Ved flere anledninger der leseren tenker at noe litt for perifert tas med, tas valget opp til diskusjon hjemme ved kjøkkenbordet hos fortellerjeget/Dranger. Hun diskuterer med ektemannen. Disse metakommentarene fremstår som et slag «selvforsvar», samtidig tydeliggjør de vanskelige avveiningene underveis.

«Husk oss for livet» er en sterk bok som gir et slags skrekkens ekkolyd med sin fortelling om Hitlers oppkonstruerte begrunnelser for «forsvarskrig», om verden som ikke riktig ville tro at han ville angripe eller på rapportene om masseflukt og utryddelse. Slik er Drangers bok ikke bare en beretning om fortid, men en påminnelse til nåtida om Primo Levis ord: «Det skjedde og derfor kan det skje igjen».

GRAFISK DOKUMENTAR: «Husk oss til livet» har sin tittel fra en jødisk bønn. Boka er en både en personlig og kollektiv fortelling i ord og tegninger, om forfølgelse, flukt og glemsel. For den som er på utkikk etter flere tegnede fortellinger om Holocaust, anbefales klassikeren «Maus».