Brutal krigshistorie til ungdommen

Lena Lindahl fikk mye oppmerksomhet for dokumentarromanen «Jenta i veggen» (2018), om jødiske Betzy Rosenberg som gjemte seg i en hyttevegg i Trondheim, mens Rinnan-banden festet i nabohytta. Også årets ungdomsbok er en høydramatisk krigshistorie, denne gangen i ren romanform. En stivbent start trekker helhetsinntrykket ned, men etter hvert får «Den gyldne stjerne» opp dampen og blir en fartsfylt fortelling om krigens uklare skillelinjer, om lidelse, vennskap og heltemot.

Fangeleir

Narvik 1944: Krigen er inne i sitt siste år og femtenårige Harald sliter. Foreldrene er NS-medlemmer, og også Harald tror at alt blir bedre om tyskerne får styre. Faktisk synes han foreldrene er for passive. NS-sympatiene gjør ham uglesett og hundset av både lærere og medelever. Gamle venner blir fiender.

Harald vil gjerne «være kompis med de tøffeste» og en dag får han bli med den dedikerte NS-naboen på jobb som fangevokter for sovjetrussiske soldater. Tvangsarbeidet og lidelsene gjør sterkt inntrykk på unggutten, og et sjeldent vennskap oppstår med fangen Viktor. Harald tar større og større risiko for å hjelpe den jevnaldrende Viktor, som er syk og utmagret. Hjelpen er livsviktig, for Viktor skal sendes videre til Beisfjord fangeleir, der grusomme ting skjer.

Langsom stigning

Utgangspunktet kan minne om den verdenskjente boka/filmen «Gutten i den stripete pysjamasen», som mange skoleelever har et forhold til. Dagens unge lesere kan også relatere til det å være i en unntakssituasjon/leve med restriksjoner. Harald har delvis hjemmeskole, fordi tyskerne trenger bygningene i det utbombede Narvik. Hjemme spiser de kanin for å bøte på matmangelen, steker maten i tran og syr om klær. Denne krigshverdagen er fint formidlet av Lindahl.

Spenningen i boka akselerer langsomt. I begynnelsen er det vanskelig å tro på Haralds beveggrunner, på NS-sympatien. Det legges inn noen mulige forklaringer, uten at de overbeviser. Det er først når samspillet med Viktor igangsettes, at romanen kaster av seg det stivbente. Når Haralds engasjement virker ekte, engasjeres også leseren. Etter å ha sett utpiningen og mishandlingen av fangene – som er vond lesning – beslutter Harald å kaste seg ut på dypt vann, ved å hjelpe Viktor.

Herfra skrus tempo og temperatur opp. Underveis forteller små drypp at alt ikke er så opplagt som det synes. I en krig kan sannheten være tilslørt og midlertidig.

Vannmetafor

Det er etter hvert kommet flere gode romaner for ungdom om krigen i Norge. Maja Lundes «Over grensen» og Tor Edvind Dahls bøker om Adolf og banden hans, er spennende krigshistorie for yngre romanlesere. Marianne Kaurins «Nærmere høst» er blant de beste for de litt eldre. «Den gyldne stjerne» belyser en tematikk som ikke er mye omskrevet i ungdomsbøker; krigen i Narvik, de sovjetrussiske soldatenes innsats i frigjøringen, og den forferdelige behandlingen de fikk i de tyske fangeleirene i Norge.

Alt er ikke like sannsynlig, men så er jo boka et spenningseventyr tegnet opp mot et historisk korrekt bakteppe. Et svømme-motiv er gjennomgående og speiler fint Haralds strev med å holde seg flytende. Anbefalingen herfra er å være litt tålmodig i lesningen, for etter hvert blir «Den gyldne stjerne» en spennende fortelling om krig og vennskap, om hemmelige oppdrag og livsfarlig flukt.

Anmeldelse: Lena Lindahl «Den gylne stjerne» – Brutal krigshistorie (dagbladet.no)