Fra arkivet – sommerlesning: Liv Køltzow

Her følger anmeldelsen fra 2015 av Liv Køltzows smertelige og gode bok Melding til alle reisende. Legger også ved lenke til anmeldelsen av Hans Petter Blads samtalebok med forfatteren (2015).

Hvem er man når det vesentligste forsvinner

BOK 2015: Det oppleves som en begivenhet at Liv Køltzow er ute med ny bok etter tretten år. På sekstitallet tilhørte hun kretsen rundt tidsskriftet Profil, på syttitallet toneangivende modernistiske og feministiske forfattere. I tiårene etter har det vanket priser og to nominasjoner til Nordisk råds litteraturpris. Hun er et ikon i norsk kvinnelitteratur, for å bruke et forslitt begrep.

I årets ”Melding til alle reisende” sirkler hun inn en kvinnetype vi kjenner fra tidligere bøker; hun som litt tilfeldig har drevet gjennom livet styrt av andres vind, så å si. Nærmere bestemt ektemannens. Avhengighet og identitet er fremdeles nøkkelbegreper. Spørsmålene romanen utforsker er både typisk Køltzowske og nye:

Hva hjelper brudd og nyvunnet uavhengighet når en ny mann straks setter dagsordenen? Og hvordan bevare friheten – og seg selv – når sykdom skaper den verste avhengigheten noensinne?

Djevelsk beskjed

I en alder av femtiseks får hovedpersonen Kaja bekreftet det hun har fryktet. Snublingen, kløningen og de vonde hoftene har et navn, Parkinson. Ektemannen David orker ikke ta sykdommen innover seg. Kaja er alene i en eksistensiell krise: ”Hit skulle jeg!” På et rehabiliteringssenter møter hun Vegard, og innleder parallelt skilsmisseprosess og et forhold til ham. Vitalitet, dansebandmusikk, festing, damer og regninger følger med Vegard. Han blir gjenstand for Kajas uslukkelige begjær. Et begjær delvis skapt av parkinson-medisin.

Autoritet

Boka har to nivåer. Den er romanen om forfatteren Kaja, som blir syk. Og den er Kajas roman om Vegard, en slags kjærlighetshistorie. Køltzow gjør ikke så mye ut av dette metaperspektivet. Derimot lar hun delene smelte sammen, og gjør nedslag i Kajas liv. Partiene fra barndom, fra reisene til Italia, fra hverdager truet av kaos, er nærmest sakelig-, men også sanselig formidlet i en form som er episodisk uten å være fragmentert. En narrativ autoritet preger Køltzows roman.

Tvil

«Alt dette vet vi ikke så mye om,” sier fortelleren innledningsvis og etablerer et inkluderende ”vi,” men også en betydelig usikkerhet. Slik tvil og usikkerhet er ofte et element i Køltzows fortellerstrategi. I årets roman dominerer ikke tvilen strukturelt sett, men tematisk er den avgjørende. Tvilen i Kaja er fundamental: ”Var hun ikke lenger det menneske hun hadde vært?” Hvem er hun uten skrivingen, og er Vegard en velsignelse eller bare er ute etter pengene hennes, er spørsmål hun baler med. Kaja er smertelig klar over at svekket hukommelse og dømmekraft følger med Parkinson.

Suveren

Selvbiografisk stoff trenger et språk, men også en form for å nå frem til leseren. Her lykkes Køltzow. Hun har tilstrekkelig distanse og viser seg igjen – etter anstrengelser vi bare kan forestille oss og som kommer til syne gjennom forfatterens takk avslutningsvis – som en særpreget forteller. Hun skriver usentimentalt om å se dagene rakne, samtidig som hun ikke er blind for komikken.

”Melding til alle reisende” er fortelling du ikke har lest før. Romanen svinger fra desperasjon til eufori, bryter tabuer, leker, og etterlater leseren et par hakk klokere. 

SOM LUS PÅ TJÆREKOST: Alt går sakte for hovedpersonen i Liv Køltzows roman om en forfatter som får Parkinson. Boka formidler en desperat tilstand, men er saklig i tonen og ikke uten komikk.

Å forsvinne i teksten av Hans Petter Blad – Maya Troberg Djuve