Kan leses i ett begjærlig jafs

«Hvert skritt er en begynnelse. Hvert skritt er aldri mer». Brita Caisa i Ingeborg Arvolas nye roman, «Kniven i ilden», forlater alt kjent. Året er 1859 og sammen med sønnene går hun på ski over skaredekte vidder fra Finland til Finnmark. Målet er Pykeijä (finsk for Bugøynes) der hun skal finne en ektemann som ‘fisker godt og har båt uten heftelser’. En ektemann som også aksepterer «lausungene» – guttene som Brita Caisa har fått med to forskjellige menn, uten å være gift. Men store forflytninger krever stopp for hvile, mat og arbeid, og møtet med én mann blir skjebnesvanger for den lille familien.

Personlig

Brita Caisa er basert på Arvolas tipp-tipp-tipp-oldemor. I et personlig etterord skriver forfatteren om bakgrunnsarbeidet, og hvorfor hun har brukt finske ord og sanger i romanen. Sangene hørte Arvolas finske far på når han drakk: «[J]eg har tenkt på den trangen som uttrykk for en som har mistet språket», skriver Arvola. At stoffet er sterkt og sårt gir kraft til romanen. Det er ikke første gang Arvola berører dette. I boka «Neiden 1970» (2015) skriver hun om å vokse opp med faren, om fiskingen og fyllekulene, i den kvenske finnmarksbygda Neiden, der også en del av handlingen i årets bok utspiller seg.

Begjær

Arvolas Brita Caisa er en spennende skikkelse: Slående vakker og med helende krefter som gjør at hun hentes til gammer og gårder for å helbrede. Gamle skikker, tro og overtro har en stor plass i livene til folkene – kvener, skoltesamer, sjøsamer – som Arvola skildrer med ømhet og kunnskap. Arbeidet gis stor plass i boka: Reindrift, sesongfiske, å samle bjørkeris til saunaen. Alt skildres tett og godt. Felleskapet, festing og feider mellom naboer likeså.

Nybyggerlivet er tøft. Naturen gir og den tar. Menneskene lever med døden tett på. I tillegg følger «øvrigheta» alt med argusøyne. Selv barn sendes til tukthus. Hor og utroskap straffes hardt. Før Brita Caisa forlot hjemlandet sto hun kirketukt – på utstilling til spott og spe fire søndager – for forholdet til en gift mann. Nå forelsker hun seg igjen voldsomt i en gift kar, Mikko, til tross for trusselen om straff. Hun prøver å motstå begjæret:

«Jeg trenger ikke bry meg om vinden som blåser over enga, kragebeinet på en naken overkropp, hvordan håret buster seg over kanten på et øre». Men også begjæret er naturkrefter i Arvolas univers.

Driv

Romanen har potensiale til å bli en storselger. Her er spennende stoff, drama og driv. Ubendig begjær og saftig sex. Og en spire av noe foruroligende som driver leseren fremover. Noen få ganger kan boka få serieromanens litt svulstige uttrykk, men Arvola henter seg kjapt inn. Hun skriver overveiende med stor trygghet og kan skape pustfrarøvende setninger som snor seg over en hel side. Da er intensiteten sterk. «Kniven i ilden» er en medrivende og historisk interessant roman som – til tross for sine 450 sider – kan leses i ett begjærlig jafs.

Sterke krefter: Driv, drama og et ubendig begjær preger Ingeborg Arvolas historiske roman fra Finnmark.. «Kniven i ilden» er tenkt som første bok i en ny serie om kvener.

Anmeldelse: Ingeborg Arvola «Kniven i ilden» – Saftig sex og tøylesløst begjær (dagbladet.no)

INFO:

Ingeborg Arvola

«Kniven i ilden. Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet»

Cappelen Damm