Gufne grøss til ungdommen

Monika Steinholm er en rutinert forfatter av barne- og ungdomsbøker. Også årets roman er lagt Nord-Norge, og vi møter bortkomne Cecilia, som vil vekk fra alt. Moren, som var mer opptatt av mannfolk enn av datteren, er død. Cecilia har ingen. Hun kjører av gårde og stopper ved en gudsforlatt gård. Menneskene der inviterer henne inn med et «Vi har ventet på deg». De tar vare på henne, gir henne et friminutt fra verden og ensomheten, men et guffent spørsmål melder seg: Får Cecilia reise derifra igjen?

Uhyggelig galt

Boka har en kjapp takt som drar leseren med fra første setning. Fortellermåten er effektiv, her er ingen småpludring. Det blir raskt klart at noe er uhyggelig galt på gården, som bebos av strengt religiøst par og sønnen. Alt er regler, straff, bønn og tilgivelse.

Cecilia prøver å innordne seg det strikte levesettet, men straffes fysisk og emosjonelt for feiltrinn. Lyspunktet er kjærligheten. Hun og sønnen i huset drister seg til forbudt nærhet og sex. Samtidig svirrer spørsmålene i Cecilias hode: Hvorfor er det et nedbrent rom i huset, og hvem ligger på den lille kirkegården i midt skogen?

Beinhardt

Steinholm er god til å skape en hufsen stemning – med skyggemennskene som Cecilia ser, med svermer av kråker, kattelik og ofringer til Gud. Leseren undrer seg over alt Cecilia aksepterer, men svarene finnes i bakgrunnhistorien. Cecilia er underernært på kjærlighet og trygghet:

«Jeg har vært sliten hele livet. Sliten av å passe mine egne saker. Sliten av å holde meg unna når mamma hadde menn på besøk. Sliten av å rydde bort spritflasker når det banket på døra. Sliten av å prøve å sove med puta over hodet mens glass gikk i knas og verden raste sammen utenfor døra».

Nå suger hun omsorgen til seg, selv om den kommer med beinharde betingelser.

Røff kost

Boka er ikke helt lett å sjangre-bestemme eller å anbefale til en bestemt aldersgruppe. Den begynner som en klassisk fortelling om mystiske og overnaturlige hendelser. Etter hvert slår grøsserlementene sterkere inn og skaper skrekk-scener, som der Cecilias mor i et mareritt griper etter datteren med sotete fingre og går «i oppløsning, blir til flere hundre lemen som kryper over kroppen min».

Og det blir verre. Da Cecilia våkner har hun svarte fingermerker og kloremerker på kroppen, og vertskapet bestemmer at djevelen i henne må ut. I en ubehagelig scene, der de rundtstående ser på henne med «rovdyrblikk», ligger Cecilia kald og naken på bakken i fosterstilling. Hun får kvelningsfornemmelser av vannet som kastes over henne. Men hun må bli ren. Scenen er overgrep og underkastelse i ekkel blanding.

God blanding?

Forlaget anbefaler romanen fra 12-16 år. Kjerneleseren er antakelig nærmere seksten, fordi tematikken er såpass sammensatt. Under mystikken handler det ikke bare om harde realiteter som sorg og omsorgssvikt, men om komplekse temaer som gudstro, straff og tilgivelse, skyld, sex og renhet.

Det gjør at romanen virker i overkant begjærlig, tematisk sett. Mye skal gapes over. For den som har modenhet og mage til det er «Ikke la de døde komme hit» en historie med godt driv, fint brutt opp av den svenske tegneserieskaperen Anneli Furmarks dunkle og stemningsfulle illustrasjoner.

Hjemsøkt gård: Mange store temaer bakes inn i Monika Steinholms grøsserroman for ungdom. Foto: Vigmostad & Bjørke

Anmeldelse: Monika Steinholm «Ikke la de døde komme hit» – Skyld, sorg og ekle grøss (dagbladet.no)