Feberhett gjensyn med fortida

«Hvis jeg virkelig hadde vært begavet, som jeg innbilte meg en gang, så hadde jeg forstått at livet, det er bare menneskene». Sigrid Undsets ord kjennes relevante etter å ha lest vinneren av den svenske August-prisen, Ia Genbergs «Detaljene».

Romanen er kort, men ikke så kjapt lest, for her er det mye å stoppe ved: En sjeldent fin formulering, en hyperintens skildring av intimitet, en morsomhet («Håpet trives best på bar»), eller et treffende språkbilde (fortiden er «som en flokk hunder rundt leggene»).

Det som synes å være budskapet meisles fint ut og er i slekt med Undsets sukk: Lukk ørene for den overflatiske støyen, det er detaljene og menneskemøtene som setter avtrykk og former våre liv.

FEBRIL FORTELLER

De fleste som leser, vet at bøker kan være som Prousts Madeleine-kaker. Vi tar ut en bok fra hylla, og vi kommer på sporet av en tapt tid; av fortida da vi sist leste boka. Slik er det for fortelleren i «Detaljer». Hun ligger febersyk, plukker frem en roman med dedikasjon fra Johanna, og minnebildene melder seg. Om å være ung i Stockholm på nittitallet, om venner og elskere som i perioder av livet «rørte ved hjertet mitt», som fortelleren sier.

Johanna er ett av fire mennesker som portretteres presist og mykt. Kjærlighetsforholdet med henne ender, likevel gir hun retning til forfatter-fortellerens liv lenge etter at hun er ute av hverdagen. Det var Johanna som oppmuntret fortelleren til å skrive. De tre andre personene som skildres er venninnen Niki – «et konstant pågående drama i alle sjangre», elskeren Alejandro som hun «inhalerer», samt moren.

Relasjonene skrives så skarpt frem at leseren ser dem. Intensiteten i skildringen av intimiteten med Alejandro er pustfrarøvende, og noe av det vakreste lest på lenge. Alle de fire forsvinner ut av fortelleren liv, men samtalen med dem fortsetter.

ØYE FOR DETALJER

«Detaljene» gir mange perspektiver, ikke minst på tid. Det handler om tid i forhold til selvet, men romanen gir også et videre bilde – av tida som forandrer klasseoppfatninger, psykiske diagnoser, teknologien. Alt formidlet i en utpreget litterær, men ikke krevende form. Det er ikke rart at romanen begeistrer kritikere og komiteer, med tanke på det høye refleksjonsnivået og sensitiviteten i uttrykket.

Som leser fornemmer en hvor nært stoffet er for fortelleren og kanskje forfatteren. Særlig siste del om moren gjør romanen og fortelleren tydeligere for denne leseren: Hvorfor hun har «en innebygd treghet», hvorfor hun har vært tiltrukket av det ustadige, nesten kaotiske. Motsetningspar som orden og kaos, overflate og «undervegetasjon»/detaljer, rasjonalitet og vanvidd, løper gjennom romanen og fortellerens liv.

Oppfordringen er dermed: Les boka og les den langsomt. «Detaljene» er en reflektert roman med skarpskårne portretter av detaljene og menneskene som preger et liv. Fortelleren erkjenner ettersom fortiden flimrer gjennom henne: «[d]et eneste som teller, er detaljene, graden av fortetting, dette hvordan og hva og alt som har med hvem å gjøre».

PRISVINNER: «Detaljene» fikk August-prisen 2022 og er solgt til tjueseks land.

Anmeldelse: Ia Genberg «Detaljene» – Vakreste jeg har lest på lenge (dagbladet.no) Ps: Dagbladets overskrift refererer til et parti i boka, ikke romanen som sådan:)