Gøyal (og litt skrekkelig) bildebok for minsten

Et kvalitetstegn ved nesten all litteratur er at den overrasker og befinner seg et godt stykke fra forutsigbar. En bok som tar leseren på senga, er Lars Joachim Grimstad og illustratør Per Dybvigs bildebok «Hvor ble det av?». Når boka lukkes er følelsen et rungende «hva skjedde her»? Og det er jo litt gøy.

I boka møter vi Jonas og pappa. En dag dukker en liten måke opp på balkongen i blokka der de bor: «-Den har nok flyttet hjemmefra, sier pappa. -Den heter uansett Åke. Åke Måke, sier Jonas». Åke Måke slår seg til på balkongen og får til og med lov til å være inne. Ganske snart begynner ting å forsvinne; brokkolien, sjampoen, frakken..

Den lille slukhalsen spiser det meste og vokser. Og vokser.

Mørk moro

Lars Joachim Grimstad er kjent for bøkene om Statsminister Fahr &Sønn, som er festlige og fantasirike – og litt ordrike. I «Hvor ble det av?» er verbalfortellingen stram. Det er ikke en sammenhengende historielinje her, heller nedslag i episoder der tekstlige strukturer gjentas. F eks: Det er fredag og dialogen mellom far og sønn er: «-Hvor ble det av tacoen min, sier Jonas. -Jeg vet ikke, sier pappa.» Eller Jens har bursdag og kaka forsvinner, mens far og sønn utveksler eksakt samme replikker.

Gjentakelser er små lesere vant til fra bla eventyr, De vekker begeistret gjenkjennelse. I denne boka vekker de også latter, fordi far og sønn knapt løfter et øyenbryn etterhvert som ting blir borte. Selv ikke da TVen forsvinner, lager de drama eller kaster ut den grådige gjesten.

Kule typer

Der teksten er knapp, er bildefortellingen rikholdig. Det er i tegningene det meste skjer. Det er mye å feste seg ved: Rare typer; lille Jonas har et enormt, rødt hår, og pappa virker litt sjaber. Skiftende perspektiver; vi ser inn i fortellingen ovenfra, bakfra, eller nedenfra – så bare føttene synes. Et tredje trekk er bruk av elementer som «skurrer»; en bok på gulvet, en åpen skuff, pappa med én sko. Alt oppmuntrer til å stanse og sanse. Til å undre sammen.

Grepene gir god dynamikk til bildefortellingen, formet med blyant og fargestifter/pastellkritt i umiskjennelig og rufsete Dybvig-stil. En stil mange vil kjenne igjen fra hans store produksjon som bildebokkunster; som illustratør til bøkene om Svein og Rotta, Doktor Proktor, Reven og Grisungen. En personlig favoritt er samarbeidet med Tor Brænna i bøkene om dyrene på gården, særlig «Fremmed» (2010) er en perle.

Skrekkfiksjon?

For voksen-leseren er bildefortellingen full av signaler; som pek mot lavere økonomisk kapital enn kulturell kapital. Når Styreformannen i blokka kommer for å purre på husleia, bekreftes tegnene. Men at slutten skulle bli så dramatisk overrasker, til tross for tegnene. Denne leseren satt lattermild paff tilbake. Uten å avsløre for mye, sneiet horror-sjangeren tankene. Den er litt uvanlig for bildeboka.

Men den finnes. Foruten eventyrene, som kan være groteske, er nærmeste assosiasjon Bjørn Arild Erslands bildebok «Det første barnet på månen». Der skytes et barn ut i verdensrommet, mens han roper at han ikke vil. Den boka er foruroligende hele veien, det er ikke «Hvor ble det av?». Den ender litt mørkt, men komisk (mer i Jon Klassen-stil), og underveis er det rom for samtale, fnising og undring.

SPENSTIG DUO: Lars Joachim Grimstad og Per Dybvig har skapt en bildebok som overrasker

Lars Joachim Grimstad/ Per Dybvig (ill.)

«Hvor ble det av?»

Aschehoug