Elsket, hetset og nedvurdert
«Jeg skulle ha lyst til å vri hodet rundt på deg og helst se deg hengt». Å bli hetset for ytringer er ikke nytt, viser Anne Helgesen i ny biografi om Anne Cath. Vestly. Flere generasjoner lesere gjenkjenner de litterære figurene til den folkekjære forfatteren. At Vestly også provoserte – både dem som synes hun var for frittalende og moderne, og dem som mente hun var for borgerlig, er én av mange interessante aspekter biografien belyser.
Biograf Helgesen velger en enkel og funksjonell strategi når hun forteller om Vestly, og lar kronologien styre. Hun knytter tett an til stedene forfatteren bodde gjennom livet: Fra starten på Rena, der Vestly ble født i 1920, til årene i kunstnermiljøet på Lillehammer med Sigrid Undset som nabo, videre mot Oslo og teaterdrøm i krigsårene, før Vestly med bildekunstnermann og barn etablerte seg i kunstnerboligene Trolltun på Bøler.
«Flyttebarn» kaller Helgesen Vestly, som gjennom oppveksten måtte få innpass på stadig nye bosteder. Hun kjente på ensomheten, slik mange av barna hun skapte i bøkene også gjør. Skapertrangen var enorm helt fra barnsben av, og som voksen kjempet hun for at barn skulle tas på alvor, som likeverdige. Dikkedarier var ikke interessant. Vestly ville være sannferdig.
Fengende tidsbilde
Det vakte ikke bare jubel. Selv om barna elsket Vestlys fortellinger, var det å være direkte og oppriktig ikke like populært i resten av femtitalls-Norge – verken hos foreldrene, eller i NRK, der Vestly leste inn sine fortellinger om Ole Aleksander, Lillebror og Knerten, Aurora og de andre figurene hun skapte.
Da hun debuterte med fortellingen om Ole Aleksander i 1952 (først på radio, året etter i bokform), mottok hun hatske meldinger fra voksne lyttere. At hun fortalte barna at de egentlig kom fra mammas mage, ble for tøff kost. «Hold opp med den styggedommen», var blant reaksjonene hun fikk. Enkelte meldinger var så ubehagelige og slibrige at de ble meldt til politiet.
I den grad noen får på pukkelen i Helgesens biografi, er det kvinnene som var rådgivere for NRK og Barnetimen på femtitallet: Dagbladets kritiker Sonja Hagemann, og psykolog Åse Gruda Skard. De voktet de tre «opp-er»: Barna skulle få opplevelse, opplysning, oppdragelse. Begge var kritiske til Vestly. Hagemann, som også anmeldte bøkene hennes, var gjennomgående nedvurderende. Kritikeren anerkjente populariteten, men ikke kvaliteten. Hun synes bøkene var banale: «Barn går over gjerdet der det er lavest».
Omfattende
Det tar ganske lang tid før Helgesen kommer til denne epoken i Vestlys liv – til forfatterskapet, som tross alt er det viktigste bidraget i en ellers mangfoldig kunstnerkarriere. Underveis viser hun hvilken multikunstner Vestli var, som skuespiller, musikant og underholder. Alle talentene fikk betydning i forfatterkarrieren. Vestlys barndom spiller en stor rolle for karakterene og tematikken i bøkene, skriver biografen. Dermed er det naturlig at barndommen gis god plass. Det er også forståelig at teatermennesket Helgesen vil dokumentere Vestlys skuespillerdrøm og amatørteatererfaring. Men en rik oppvekstdel i kombinasjon med en litt for detaljert del om Vestlys skuespillertid – i ulike teatertrupper med ulike roller, i ulike oppsetninger, på ulike reiser, gjør inntrykket noe omstendelig. Vi er halvveis i biografien før forfatterskapet behandles.
Rørende
Når det er sagt: Boka er et rørende portrett av en kunster som opplevde både suksess, hets og nedvurdering. Selv om Vestly fikk flerfoldige priser, var kritikerne og forskerne ikke overbevist. Det er særlig sårt å lese om de siste årene hennes. Kvaliteten på bøkene sank, mens forlaget prøvde å tilfredsstille en elsket forfatter som ble stadig mer krevende, kanskje fordi demensen var i utvikling, synes Helgesen å mene. Hun formidler et visst agg anes mot Vestlys forlag Gyldendal, som kunne ivaretatt forfatter og forfatterskap bedre.
Helgesen en hensynsfull biograf som skriver fra et personlig og kjærlig sted. Noe innstramming hadde tjent boka, blant annet for å tiltrekke nye lesere til forfatterskapet, men det et stort gode at det nå finnes en grundig biografi om en forfatter og kulturpersonlighet som har betydd mye for generasjoner. Dét er viktig historieskriving.
UFORGLEMMELIG: Både skikkelsene Anne-Cath. Vestly skapte, og hennes formidlingskunst – måten og stemmen – lever videre. Den nye biografien er stor og flott med rikt bildemateriale. (foto: Gyldendal)