Femstjerners julekos til barna
Lite er koseligere enn å sitte tett med et barn og lese seg fram mot jula. En av julebøkene som inviterer både til nærhet og samtale, er svenske Frida Nilssons «God jul, Lille løk». Av de tre bøkene vi anmelder her, er dette boka med mest hverdagsrealisme. Bokas protagonist er Lille Løk, eller Stig som han egentlig heter. Stig bor sammen moren. De har lite penger, så han får neppe det han ønsker seg til jul – en sykkel. Det har mamma gjort klart.
Etter at Stig blir kjent med stedets «bygdetulling» og ikke minst hønene hans, blir det tydelig at det som egentlig som står øverst på ønskelista, er en pappa. En høyst usannsynlig gave, for: «En gang, da mamma var tjueseks år, dro hun til Stockholm for å gå på konsert. Og på den konserten møtte hun en mann som hun ble med hjem, og etter de begynte magen å vokse. Men lappen med telefonnummeret til mannen hadde hun allerede kastet».
Det er lett å forstå hvorfor Nilsson har suksess med barnebøkene sine. Hun skriver med stor varme, stor følsomhet i språket, og uten å sukre for mye. Nilsson feier ikke virkelighetens utfordringer under teppet: Stigs mamma som er hjertegod, men ikke perfekt. Det kommer noen ufine gloser når hun syr luciakostyme eller baler med lysslynga. Også de mørkere følelsene i barna får plass i fortellingen; som misunnelse og sinne.
Gjennom tjuefire kapitler – boka kan altså leses som en kalenderbok – blir det både drama og hjerteskjærende scener, som de der medelever presser Stig om faren hans og han strever. Alt blir mye verre før boka rundes av på julete mykt-, men ikke søtladent vis.
Vrien type
Fortellingen om Grinebusten er av en helt annen karakter: Her får leseren et opplevelseseventyr, om den sure, fryktelige, ensomme og illsinte Grimebustens ferd mot Nordpolen. Planen hans er å ødelegge jula; spolere alt som heter julefjas, magi og slitsomme hygge-greier. For Grinebusten er en Dickensk Scrooge-fyr. Han misliker virkelig alt og alle, og det er jo gøy for barneleseren. Han er den grimmeste som tenkes kan, og da butikken til alt overmål er utsolgt for rosenkål – som er det eneste den behornede, svære, hårete typen liker – går alt i svart.
Nå hadde ikke dette vært en spennende julefortelling hvis det ikke var en utvikling i historien. Så: På den strabasiøse ferden mot Nordpolen og julenissens hjem, der Grinebusten stadig møter utfordringer, møter han også gode hjelpere, bla en haug med overoptimistiske mus. Hans grusomme plan om å lime julenissens slede fast med sirup går skeis, og den behårede ender som redningsmann. På veien har barna fått en festlig og spennende ferd der nye vennskap og nye innsikter når surpompen: Jula er mer enn glitter og mas, det handler om vennlighet, vennskap, og om å gi slipp på hat og frykt.
Forfatter Alex T. Smith sjarmerer med en inkluderende fortellerstil og fantastisk fine illustrasjoner. Der illustrasjonene i «God jul, Lille løk» av Maria Thore er av det trygge, tydelige slaget, er Smiths spenstige, magiske, vakre. Opplevelser i seg selv. Thores illustrasjoner er søte og passer til teksten, mens Smiths utvider og tilfører til teksten. For å se Thores bildebokkunst på sitt beste, anbefales en annen av årets julebøker. Illustrasjonene hennes i Astrid Lindgrens fortelling om jul på Saltkråkan, som nå er kommet i forkortet bildebokversjon, er enda friskere i streken.
Mye godt å velge i, med andre ord. Som alltid er førjulsanbefalingen: Ta en titt i bokhandelen, bla og velg, og kjør de klassiske julefortellingene parallelt med de nye.
JULEKOS: To høyst forskjellige julebøker formidler julas budskap om litt mer varme og vennlighet og litt mindre fiendtlighet og frykt. Se @sansforbok for flere bilder, eller