Alvorlig heisatur
Det er mange grunner til at vi leser, men én av grunnene er for å få noe å grunne- og gruble over. Slik sett er danske Asta Olivia Nordenhof en gave av de sjeldne. Hun overrasker, blander stiler, tar oss med på en fantastisk og dypt alvorlig heisatur av en roman, som handler om kjærlighet, aksept, utenforskap og overgripende maktstrukturer; enten det er kapitalismen, patriarkatet, eller psykiatrien.
Prosjektet er spesielt. Årets «Djevelboka» er andre del i en tenkt septologi; et syvbindsverk. Fellesnevneren er Scandinavian Star-ulykken. Bind en, «Penger på lomma», ble en suksess, og ga forfatteren flere priser. I bind to er forbindelsen til den påsatte skipsbrannen ikke så åpenbar. Skjønt i forordet oppsummerer forfatteren sammenhengen mellom tragedien og forretningsmannen, forsikringssvindleren T.
Det var ham boka skulle handle om, men der var det ingenting å hente, skriver Nordenhof i forordet. I stedet skriver hun fire deler, annenhver del på vers og i prosa, som hun kaller «forsøk». Boka er ikke lett å gjenfortelle, men likefult lettslukt. Det er bare å nyte denne uforutsigbare hybriden, som er fortalt med stort mot og hypersensitive sanser, av et kjempende, originalt og morsomt, og forvillet jeg.
Erotisk grøsser
Forfatteren kaller boka en «erotisk grøsser om forretningsmenn og djevelen». Romanen er mer grøssende enn erotisk. I nåtidsfortellingen har jegfortelleren på impuls blitt med en fremmed mann til London. Innlosjert hos ham, skriver fortelleren om en bisarr affære hun hadde med T for over ti år siden. Hun arbeider som prostituert da T ber henne med på en reise. Det blir en skrudd «Pretty Woman», der hun ubekymret er fanget i hotellsuiten. Hun forlater forretningmannen med en koffert full av penger.
Parallelt som fortelleren skriver, øker nærheten til «dressmannen» hun bor hos i London. Er det mulig å elske under kapitalismen, er ett av spørsmålene forfatteren(e) vil utforske. Særlig de to delene som har dikts form, handler om muligheten for å elske og bli elsket, for å kunne åpne seg for hverandre, finne fellesskap og aksept: «jeg kommer/ som et åpent sår», skriver hun.
For fortelleren er nærhet vanskelig. Paranoia og angst og psykiatri er en del av det bildet, og den andre av romanens to prosadeler handler om dette. Her er hun innlagt på psykiatrisk avdeling. Det er en rå og sint fortelling, vakkert skrevet også den, og igjen tematiseres maktutøvelse og ensomhet:
«I flere måneder lå jeg som død i senga. Jeg sa ingenting, for det var ikke noe å si i et hus der herskapet trodde de hadde avskaffet djevelen, jeg bare åpnet med litt anstrengelse den medisintunge hånden min og tok imot pillene».
Skamløst
Handlingen kan høres forvirrende, men Nordenhof trekker med poesi, nerve og uutgrunnelighet leseren inn i boka. Tanken melder seg at dette er så intenst, virkeligheten tidvis så forskjøvet, at forfatteren må ha erfart noe av dette selv. Et søk bekrefter det. Nordenhof har selv vært innlagt, fått diagnose og jobbet som prostituert, og har vært åpent kritisk til psykiatrien.
Gjennom ulikeartede inntrykkene (blandingen av det konkrete og underlige, nesten allegoriske, det forferdelige og fortvilte), anes en forhåpningsfull understrøm i romanen. «Djevelboka» er en spennende del av et unikt prosjekt, og en invitasjon til mer raushet: «hvis husene/ er åpne/ hvis vi virkelig/ elsker hverandre/ hvorfor ikke da/ gjøre det/ skamløst».
Den danske forfattatterstjerna Asta Olivia Nordenhof har en unik fortellerstemme: Poetisk og uforutsigbar, skjør og morsom, og av og til bisarr.
Asta Olivia Nordenhof
«Djevelboka»
Oversatt av Trude Marstein
Oktober forlag