VENNINNEGAVE MED MENING
Danske Naja Marie Aidt filleristet leseren med «Har døden har tatt noe fra deg så gi det tilbake. Carls bok» (2018). Boka er et smerteskrik av et verk, om Aidts sønn som i sopp-rus får en horribel badtrip og kaster seg ut av vinduet. Han dør tjuefem år gammel. Rå sorg og totalt meningstap formidles i en nærmest fullendt, refleksiv og poetisk litterær form, som også er åpen mot leseren.
Nå er Aidt, som har et bredt forfatterskap bak seg og fikk Nordisk råds litteraturpris for novellesamlingen «Bavian» i 2008, ved en ny bredd i forfatterskapet. Selv kaller hun «Øvelser i mørket» begynnelsen på sitt andre forfatterskap. En sterk videreføring er det likevel: Romanens forteller er en traumatisert kvinne som lever i konstant beredskap og i bekymring for sønnene, men denne gangen handler det mer om ettervirkningene, om kampen for å leve videre, etter at noe forferdelig har skjedd.
Vi følger hovedpersonen gjennom skiftende årstider i året etter at hun er involvert i en voldshendelse. Frykten har nakketak på femtisjuåringen; «Jeg klarer ikke å være noen steder». Ofte sovner hun sammenkrøket under sofabordet, og bare å komme seg ut av leiligheten er en prestasjon. Likeledes å se de voksne sønnene og barnebarna, som hun elsker. Det er et blodslit å overleve hverdagene i skremmende mørket som traumet har skapt.
Kvinnefellesskap
Aidt har personlige innsikter å formidle om det å leve med sjokk og traumer, skjønt denne romanen ligger ikke fullt så tett på eget liv som forrige. For fortelleren revitaliserer det nye traumet – som Aidt utsetter å fortelle om og dermed holder hun på spenningen – minner om de gamle. Om oppveksten med en voldelig far, om misbruk, og en søster hun ikke greier å redde. Gjennom året som går tenker hun i bruddstykker tilbake på alt.
Ukentlig tar hun bussen til «PTSD-mannen», som behandler henne for posttraumatisk stress. De arbeider seg gjennom de «passive traumene», fra oppveksten, mot det blodferske traumet. Denne fortellermåten, med stadig nye begynnelser for å nærme seg det mest brennbare, minner om strukturen i «Har døden har tatt noe fra deg». Bølge etter bølge skyller i den boka inn over hovedpersonen (og leseren), gjennom gjentakelsene av historieelementer.
I årets bok er én av de strukturerende gjentakelsene knyttet til venninneflokken, fortellerens livbøye. Et tilbakevendende motiv er selskapet én av dem var i, der hver av kvinnene skulle fortelle en anekdote, en historie. Alle historiene, som fordeles utover i romanen, handler om overgrep og vold mot kvinner, gjort av menn. Slik meisles tematikken ut, knyttet til traumatiske opplevelser, til kvinner som kvestes av menn, fysisk eller emosjonelt, til vennskap og kvinnefelleskap.
Stummende mørke
Romanen er ikke en beksvart opplevelse. Her er varme og håpefullhet. Leseren får flere steder klump i halsen når både kjærligheten og smerten i relasjonene skildres. Det er også interessant og pinefullt å få innsikter i hvordan posttraumatisk stress arter seg, kroppslig og mentalt. Mye er triggere for fortelleren, som er voldsomt aktivert. Da den yngst sønnen har en episode med rus og vold, er det rett tilbake i kjellermørket for hovedpersonen.
«Øvelser i mørket» er mindre rå og akutt enn Aidts forrige utgivelse, men er en sterk beretning om vold og skam og kampen for å vende tilbake til livet og de levende, etter noen har tatt noe fra deg. Som tryggheten til å gå ut døra. Leseren får umiddelbart lyst til å gjenlese, for å gjenoppleve poesien og dybden i denne lysende romanen om mørke opplevelser.
STUMMENDE MØRKE: Aidts nye roman er et sterkt familieportrett og en medrivende fortelling om å kjempe seg ut av et stummende mørke. Boka er fint oversatt av Trude Marstein, men den danske tittelen – Øvelser i mørke – fanger mer. Bla at det er snakk om prøving og feiling for å finne strategier for å være i livet for hovedpersonen.