Fantastisk fine barnedikt fra Ingvild Rishøi

Det blir ikke det spor vanskelig å finne skikkelig gode illustrerte bokgaver til barna i høst. Tidligere i år kom Per Dybvigs «De står i kø»; en herlig bildebok som både er festlig og dypsindig. For den som leter etter sakprosa til småtten, er «Livet er livsfarlig» av Reidar Müller og Sigbjørn Lilleeng, et hett tips. Og nå kommer jammen enda et blinkskudd, fra superduoen Ingvild Rishøi og multikunster Bendik Kaltenborn: «Borti natta. Rim for barn & voksne».

Felles for disse tre utgivelsene er skyhøy kvalitet på illustrasjonene, i tillegg til tekstlig gull. Og før noen tenker at dikt er vel for vanskelig for barna: Rishøi har en veldig inkluderende stil og er en gøyal og original forteller. Enkelte ting vil gå knøttet forbi, men leser man sammen, som er det hyggeligste i verden, er det null problem. Samtidig kan barna vokse med «Borti natta».

Raus og festlig

I boka finner vi dikt på rim om mormor og morfar som strikker en kåk, kuer på sydentur og egoisten Slemmedummen: «Slemmedummen satt på brygga./ Slemmedummen hadde båt./Ikke sprut, sa slemmedummen. Båten min blir kjempevåt.» Boka er rik på rytmefremmede gjentakelser, lek med ord og uttrykk, og har gjennomgangsfigurene Muhammed og Maria, samt glatte Doktor Dreis. Voksne lesere vil smile av hypokonderen som Doktoren behandler (på lemfeldig vis).

Det veldig menneskelige ligger i bunn i diktene. Vi gjenkjenner typene. Slemmedummen er egoisten som vil ha brygga alene, mens doktoren som er en utsuger. Også verdensanskuelser og følelser, som om å være redd eller å kjenne seg dum, tematiseres. Som i diktet om den engstelige kua Kåre som «Kaller sommerbris for storm/Kaller meitemark for orm».

Rishøi er i diktene – som ellers i forfatterskapet – ikke redd for å sette ord på de mørkere sidene av tilværelsen. Nattadiktet «Byssan», som kan synges, begynner: «Byssan lull, nå som faren din er full/ og ikke kan komme og synge».

Pur glede

Kaltenborn tolker diktene på nydelig vis, utvider dem. Etter overnevnte nattadikt følger et bildeoppslag helt uten tekst, men illustrasjonen sier all verden om hva som skjedde kvelden før, og hvordan pappaen føler seg. Ellers er illustrasjonene preget av spenstig fargebruk, variasjon – her brukes også tegneserieruter – og masse bevegelse. Alle er i farta i «Borti natta» – mark på sykkel, garnnøster på ville veier, figurer på vei ut eller inn i bildet. Det er gøy og stimulerende å lese/oppleve bildene, som med sine tilklippede figurer kan minne om Paul René Gaugin.

Også Rishøi skaper tekstlig variasjon, med både sanger, brev (fra en hårlus), og en vakker diktsyklus som hilser Oslo og ALLE som bor der, også han som sover under en busk i parken. Hun har et ømt blikk på alle eksistenser. «Borti natta» kombinerer det livskloke og festlige. Rytmen kan halte bittelitt, men originaliteten i tekst og tegning overskygger dette og gjør boka til fantastisk fin lesning.

«God natt, sjåføren i ambulansen/ Og du som ber om den siste dansen/ God natt til glede, god natt til sorg/ og alle duer på Tøyen torg».