En helvetes jul
«Det plinget i telefonen idet pappa sendte meg et bilde. Umiddelbart gjenkjente jeg kjøkkengulvet i barndomshjemmet mitt. Foran kjøleskapet hadde mamma dandert puter og bildet av Aslak sto lent opp mot en av dem. Ved foten av bildet stod det tallerkener med stabler av pannekaker og rød saft».
Det er et brutalt og tragikomisk bilde av demens Selma Lønning Aarø tegner i «Feliz Navidad». I scenen over gråter fortellerens mor i telefonen, fordi barnebarnet Aslak ikke vil spise. Selv om hun har satt frem pannekaker foran fotografiet av ham. Det er hjerteskjærende. Tross morens vrangforestillinger synes fortelleren i Aarøs roman, Saga, at det er en god idé å dra med hele familien – foreldrene, ektemann og tre barn – til Spania for å feire jul.
Det virker vanvittig å reise med en forvirret mor som i tillegg har sterke stikke av-impulser, tenker leseren. Saga derimot, satser på å skape drømmejulen. Vel fremme i feriehuset surrer moren rundt med fantasivenner og et jesusbarn stjålet fra én av stedets krybber, faren forholder seg frustrerende passiv, og de halvstore ungene er halvsure. Det eneste som letter stemningen, er en batteridrevet kaktusnisse som gjentar alt de sier.
Saga selv føler seg sorgfull, sliten og forlatt. Ferien kan knapt bli verre. Men så blir den det.
Skrekkelig jul
Romanen er en slags miks av ‘feel good’ og ‘feel bad’; en kyndig blanding av lett og tungt. To parallelle historier driver fortellingen. Den ene er bedre enn den andre. For ikke bare må Saga håndtere at moren forandrer seg og forsvinner for henne. Det viser seg også at ektemannen, den bunnsolide Knut, har svin på skogen.
Ekteskapsfortellingen er fint skrevet frem – Aarø er en kløpper til å skildre mekanismene, småligheten og nålestikk-replikkene – men er en smule uttværende. Samtidig speiler den kvernende formen Sagas reaksjon: Hun greier ikke slippe tankene og bildene knyttet til utroskapen. Femtienåringen går i ring og tenker: «Det føles som om det meste er for sent».
Aarø er god til å formidle hvor grunnleggende sveket Saga føler seg: Av ektemannens løgnaktighet (hun er for øvrig en god løgner selv), av moren som har mistet interessen for alt, inkludert Saga, og har gått fra full til null omsorg for datteren. Og av faren, som ikke har fortalt hvor dårlig moren faktisk er. Et raseri bygger seg opp i Saga, og en hang til utagerende adferd gjør julefeiringen enda til verre.
Festlig forteller
Aarø er en festlig forteller, og boka er underholdende og rørende på samme tid. Særlig inntrykk gjør relasjonen mellom mor og datter. Alle vet litt om demens, men Aarø gir oss konkrete situasjoner og scener som gir en utvidet forståelse av denne vonde og merkelige sykdommen. Samtidig fanger hun komikken:
I en tidlig scene svinser Knut naken og vrikkende rundt på soverommet, og gjør seg til for Saga: «Plutselig står mamma i døren. Hun studerer Knut skeptisk, men samtidig helt usjenert, mens hun legger hodet på skakke. -Hva gjør han her? Hva er det egentlig han driver med? -Ja, det er et godt spørsmål, sier jeg og ser på Knut. -Hva er det egentlig du driver med?»
Fordi Spaniaoppholdet brytes opp av tilbakeblikk, er boka ikke bare en reise til varmere strøk, men en reise i barndom, i demensutvikling, i familieliv og ekteskap. «Feliz Navidad» er en lett komisk og sår relasjonsroman om å få livet i fleisen, midt i juleferien.