Mellom svette lakener på Jamaica
Karolina Ramqvist er blant Sveriges mest markante og interessante forfattere, og har vært det siden hun bidro i feministantologien «Fittstim» (1999). Der publiserte hun et privat brev fra Ulf Lundell. Den nedlatende, sexistiske tonen i brevet til Ramqvist, som hadde gitt boka hans dårlig kritikk, skapte heftig debatt. Siden den tid har Ramqvist utgitt gode romaner som utforsker kvinners liv og -roller, kropp, grenser, skam og også vold.
Alle disse elementene er tilstede i årets bok. «Den første boka» er lagt til Jamaica 2002, det samme året som Ramqvists debutroman utkom. Også den hadde handling fra Jamaica og klinger i bakgrunnen. I årets roman ser den voksne forfatteren tilbake på den tjuetre år gamle, litt rotløse kvinnen som er reist tilbake til Jamaica etter to år, for å gjense sin jamaicanske elsker, Paul.
Den navnløse, unge kvinnen har tilbrakt våren på Jamaica med ham. Nå, denne dagen i april 2002 da romanen utspiller seg, rett før sommerregnet kommer, skal hun reise tilbake til hjemlandet.
Refleksjonsroman
Hele romanen foregår noen hete formiddagstimer som de elskende tilbringer blant svette lakener i senga. Romanen er dermed langt fra handlingsdrevet, men er en erindringsroman, eller snarere en refleksjonsroman. Det tenkes og grunnes over relasjonen til Paul, til menn der hjemme, til begjæret, og til skriving, som er den unge kvinnens pasjon.
Skrivingen er det eneste hun ikke tviler på. Hun er i tvil om hun elsker mannen eller stedet, om det går an å skape et liv med ham, hun undres over tiltrekningen som finnes mellom dem, og over alt som ikke kan sies. Det er vanskelig å trekke grensene, ta valg, når alt er tvil. Hun greier ikke engang slå opp med mannen der hjemme, som hun bedrar.
Stillstand
Det skal ikke underslås at denne leseren opplever boka som stillestående i partier, og tror romanen ville tjent på å være litt mindre introvert. Den kontinuerlige introspeksjonen kan bli omstendelig. Samtidig er det en veldig nær, sårbar tone, og et mykt, musikalsk uttrykk i romanen, som betar. Ramqvist skriver sømløst og veldig godt. Boka var da også blant årets nominerte til den anerkjente Augustprisen.
Også sexen er vakkert beskrevet i romanen. De to drøyer og drøyer med å stå opp denne dagen, da hun skal forlate ham. Partiene som leses med størst interesse er når fortelleren «forlater» senga, ved å reflektere over Jamaicas historie, over levemåte, menneskene, kolonihistorien, fattigdommen og volden. Når blikket rettes utover, får fortellingen tiltrengt luft. Hun reflekterer over hva hvithet og penger betyr i forholdet. Er deres kjærlighet overhodet mulig?
Det er vidunderlig også å lese om naturen – havet, trærne, de eksotiske fruktene. Men også i naturen, som i kulturen, finnes det truende.
Kropp og vold
Et større vemod skiller årets bok fra de foregående. Samtidig er begjær, den fysiske kroppen og vold gjenkjennbare temaer: I Ramqvists «Den hvite byen» skildres en gangsterhustrus utrygge liv i kombinasjon med melkespreng og amming. I «Brød og melk» er det matbegjær og volden mot egen kropp som tematiseres, idet hovedpersonen overspiser og kaster opp etterpå. Også i årets roman er kroppen under angrep.
«Det hvite» er også et motiv som går igjen, jamfør nevnte titler. I «Brød og melk» er det hvite spisebordet et (kontrastfylt) bilde. I årets roman får den unge kvinnens kritthvite kropp oppmerksomhet. Igjen er hvithet problematisk. Postkoloniale Jamaica er et pigmentokrati, tenker ungjenta, der de lyshudete troner øverst, og de mørkeste selger sex på gata.
«Den første boka» er en roman som på reflektert og sansevart vis utforsker hvilke grenser som er mulige å bryte – for begjæret og kjærligheten.
Karolina Ramqvist er blant Sveriges mest markante forfattere. Hun vet å overraske. I årets roman lar hun to elskende knapt forlate senga
Karolina Ramqvist
«Den første boka»
Oversatt av Trude Marstein
Gyldendal
978820561091