Vakker bildebok om adopsjon

Brynjulf Jung Tjønn har fått en rekke priser for bøkene sine for barn og voksne. Sist for diktsamlingen «Kvit, norsk mann», som også ble interessant teater. I boka utforsket han – med glimt i øyet – egen adopsjonshistorie; fremmedfølelsen og ensomheten. I årets barnebok «Kva tenker du på?» skildres nok en gang en mann som er adoptert, men fra barnets ståsted.

Jenta i boka leker med faren i skogen, da han får en oppringing om fortida. Etterpå er pappaen stille og forknytt, «som om han krympa», tenker jenta. Og det varer. Den morsomme, lekne pappaen er søkk vekk. Ikke orker han fortelle hva som er galt, leke eller trene fotballaget lenger. Jenta er knust. Faren er blitt en ukjent som vender seg bort. Han «berre snur seg, som om han går inn i ein usyneleg skog».

Barnets følelser

Tematisering av barns følelser har gitt noen skikkelig gode bøker de siste årene. Anna Fiskes «Følelsesbiblioteket» er en klassiker, og ikke minst er kunstnerfamilien Dahles barnebøker verdifulle tilskudd. Gro Dahles «Håret til mamma» skildrer en deprimert mor og barnet som grer det flokete håret hennes. Flokene i tankene hos foreldre er vanskelig å forstå for et barn. For vår lille helt blir alt vondere fordi pappa ikke greier å fortelle hva han tenker på.

Tjønn bruker et utpreget skjønnlitterært språk når han forteller. Dét trenger og tåler barna (om noen skulle være i tvil). Språklige gjentakelser og bilder brukes for vise fram følelsene. Tristhet i jenta er en brystkasse fylt av «mørk myr», det er «som om det også regnar inni meg», mens gleden når pappaen er tilgjengelig igjen, kjennes «som eit ekorn hoppar fra grein til grein inni meg» og det «veks fram grøne blad inni heile kroppen min».

Bildene/ similene som brukes er knyttet til naturen, og er såpass mange at det nesten, men bare nesten, virker overlesset. Helheten fungerer fordi bildene så treffende fanger emosjoner, og fordi de er vakre. Når faren igjen leker, tenker jenta: «Pappa sine auge er som ferskt dagslys». Han er tilbake i lyset, sammen med jenta. De snakker, han åpner seg, og den lille, kloke jenta får mulighet til å forstå at også foreldre har fortid og bagasje.

Fargerikt

Illustrasjonene i boka, skapt av Skinkeape som er kjent for serien om «Pølsetjuven», både forsterker- og utvider teksten. Som Tjønn lar hun følelser «bli» natur. Når jenta er lei seg, sint og fortvilet, striregner det. Trær er et hovedmotiv i illustrasjonene, slik de også er i verbalfortellingen; når jenta ligger i foreldrenes seng er armer og bein «som røter og greiner. Det var som å ligge i ein skog av kroppar».

Skinkeapes symbolbruk blir ikke for mye, kanskje med unntak av når hvite fugler flyr inn i et bilde av gjenforeningen mellom far og datter. Gjennomgående er illustrasjonene en glede å lese, de ivaretar et fargerikt fellesskap blant aktørene som dukker opp i fortellingen, de har mange perspektivvariasjoner, uvante kombinasjoner og mye å kikke på. Noen nærbilder av far og datter, der man nesten føler den dirrende samhørigheten, løfter ytterligere.

Balanse

Det som er hjemlig og kjent for barneleseren, og det som er mer drømmende og symbolsk, balanseres godt i bildene. Det gjelder også teksten som både rommer det som er gjenkjennelig for barnet, og det som er nytt, annerledes.

Boka har et alvor, men er langt fra nitrist. «Vakker og viktig» er en klisje, men denne bildeboka om nærhet og avstand, om tale og tie, og om den unike kontakten som er mulig mellom foreldre og barn, tross smertepunkter, er nettopp det.

PRISBELØNT: Forfatter Brynjulf Jung Tjønn har fått Bragepris, Kritikerpris og Ungdommens Kritikerpris, for sine følsomme og utforskende bøker for voksne og barn- og unge.

Brynjulf Jung Tjønn / Skinkeape (ill.), «Kva tenker du på?»: Særdeles vakker bildebok