Heier fram barnas ideer
Forfatter og illustratør Line Renslebråten har skapt flere gode, vakkert illustrerte faktabøker for barn og unge. Mange av bøkene handler om dyr. Om fugler, om virkelighetens monstre, om dyr som gjemmer seg. Fjorårets sakprosabok fra den produktive forfatteren handlet derimot om tingene våre, og kan ses som en forløper til årets historiebok om kvinnelige oppfinnere. For hvordan ble tingene til?
Allerede innholdsfortegnelsen bevisstgjør leseren. De fleste kvinnene som er med er knapt nok kjent, til tross for at oppfinnelsene deres var avgjørende. Mange har hørt om Marie Curie, som også er med her, men hva med hun som oppfant plast som er sterkere enn stål, en sikkerhetsdel til vevemaskinen, eller et elektronisk betalingssystem?
Hele nitten innovative kvinner er med i «Kvinner oppfinner. Geniale idéer som endret hverdagen». Det er inspirerende og morsom lesning.
Latterliggjort
Et relevant spørsmål stilles innledningsvis i boka: «Spiller det noen rolle hvem som finner opp ting?» Voksne lesere kan svaret på dette – i alle fall kvinner som har satt seg inn i en bil, bare for å oppdage at når ratt og sete er innstilt i passe høyde, så ender speedometeret akkurat bak rattet. For unge lesere gir boka nye perspektiver og ny lærdom:
Kvinner fra hele verden trekkes fram, fra Kina og India, til USA og Sverige. Fra før vår tidsregning, til i dag. Hovedvekten ligger på 1800-tallets kvinnelige oppfinnere og fremover. Vi leser om hun som oppfant oppvaskmaskinen, hun som var lei gruten i koppen og fant opp kaffefilteret, hun som hadde ideen til vindusviskere på kjøretøy, men som ble latterliggjort.
Senere plukket Cadillac opp vindusvisker-ideen. Boka er først og fremst historie, som er like relevant for gutta. Den viser hvordan historiens kvinner, som hadde ideer og kompetansen, ikke ble hørt, ikke tok patent, eller som nevnt ovenfor, ble latterliggjort: Vindusviskere «ville forstyrre sjåføren!»
Luring
Renslebråten tar flere lure formidlingsgrep. Hun knytter den konkrete oppfinnelsen an til barneleserens hverdagsliv, for eksempel ved å stille spørsmål: «Har du noen gang lurt på hva wifi egentlig er?», hun serverer små fortellinger om oppfinneren, og hun ansporer barna til å tro på egne muligheter. I tillegg er designen er tydelig og illustrasjonene lærerike: Boka har oversiktlige infobokser, og tegningene formidler tidskoloritten på morsomt vis. Her er mye å lære for den som synes 1800-tallets klesdrakter er spennende å studere.
En vriompeis ville kanskje påpeke at flere av oppfinnelsene i «Kvinner oppfinner» er gjort i samarbeid, også med menn. Og én av krediteringene i historieboka, oppdagelsen av silke, er faktisk bygget på en myte. Ikke harde fakta der altså. Men poenget i boka står seg: Kvinner har hatt- og utviklet geniale ideer, men ikke alltid fått annerkjennelsen for dem. Og, det spiller en rolle hvem som oppfinner: «Når mennesker med ulike erfaringer, kropper og liv er med på å utvikle oppfinnelser, skjer fantastiske ting!»
Relevant
Det hadde vært gøy med flere norske kvinner i utvalget, kun én er med. Det illustrerer et faktum: Tall fra Verdensorganisasjonen for Immaterialrett viser at Norge ligger på bunn i Norden, når det gjelder andelen kvinner som søker internasjonale patenter for oppfinnelser. I Danmark er andelen kvinner 17,9 prosent, i Sverige 15,1, i Norge 9,6 prosent.
Så at Renslebråten samler oppfinnelser gjort av kvinner og heier fram leserens nysgjerrighet og initiativ, er ikke bare bra, men viktig. Hun lærer barna om kvinners oppfinnelser som er livsviktige, som å skape byggeklosser av plastsøppel, eller en lage 3-D-printer som kan printe organer. «Kvinner oppfinner» oppmuntrer barn fra småskolealder til å tro på egne ideer. De kan endre ikke bare hverdagen, som boktittelen beskjedent sier, men forandre verden.