Prisnominert – igjen!

Svenske Ia Genberg begeistret med boka «Detaljene» (2023). Romanen fikk den svenske Augustprisen, og er nærmest skrevet i Marcel Prousts ånd: En sengeliggende forteller lar minnene strømme på, og gjennom skarptskårne portretter gjennomgår hun dem som har gitt livet hennes retning. Romanen er såre god lesning.

Årets bok på norsk, «Mager trøst», er en av Genbergs tidligere bøker (2018). Boka er, som også «Detaljene» var, nominert til den prestisjetunge Man Booker-prisen. Men den som venter seg en ny, nær, varmblodig fortelling fra Genberg, vil bli overrasket. Bokas fem fortellinger er langt mer «hard core»:

Det handler om penger som vilkår i menneskers liv.

Et helvetes intervju

Skjønt, en del er felles. Genberg er også her skarp, analytisk, morsom, ofte på en fornøyelig småslem måte. Det er, som før, eksistensielle grunnvilkår som utforskes. Men denne gangen eksperimenterer hun mer med form. I første novelle møter vi journalisten «Ia Genberg» som sliter seg gjennom et intervju med et vrangvillig objekt; en av barneskuespillerne fra Astrid Lindgren-filmene.

Fyren er blitt en vinningsforbryter og går Genberg konstant på klingen, med harde, nærgående spørsmål tilbake; om metodene-, holdningene-, og fordommene hennes. Linjen mellom sant og usant er uklar, og intervjueren trekkes inn i livet hans på ubehagelig vis. For svindleren er penger og lykke det samme, og hans adferd er kun «rettferdig gjenoppretting».

Fortellingen – som har flere komiske avbrekk og småfortellinger i fortellingen – reiser etiske og eksistensielle spørsmål, men er ikke akkurat lystlesning. Faktisk er alle fortellingene, selv om de oser av formulerings-kraft og vidd, krevende å komme igjennom. De er mer teoretisk- og intellektuelt interessante, enn gode lesestykker.

Penger som vilkår

Genberg utforsker ikke bare pengenes påvirkning, men språk og form. Første fortelling er som nevnt et intervju. En annen novelle har brevform, en tredje har form som en tale – en nokså sjokkerende en, i et bryllup. Taleskriveren selv er syk, så hun har leid en skuespiller til fremføringen. I talen går det hardt ut over brudgommen, som brukte hennes nå avdøde datter. «Du konsumerte henne siden hun var til salgs».  

Den neste siste fortellingen har vekselvis form som spørreskjema og forskningsrapport, mens den aller siste har mer klassisk novelle-form. I førstnevnte forsker en stipendiat på hva rikdom gjør med mennesker. Hun studerer mennesker som spiller et spill der vilkårene fra start er åpenbart urettferdige. Den ene spilleren får bedre brikker, mer start-kapital osv.

Hva skjer med den som oppnår rikdom i spillet? Finnes det en drittsekk-effekt av penger? Resultatene tyder på at den midlertidige rikdommen i spillet gjør aktørene mer høylytte og mindre empatiske. Dette er spennende lesning – igjen på et mer teoretisk enn skjønnlitterært plan. Deler av forskningen som beskrives her er da også gjort på Universitet i Berkeley.

Ekteskap er regnskap

Komikken hos Genberg ligger på flere nivåer, i språk og situasjoner, og i form. Alle fortellingene preges av avbrytelser og innsmett, som får en til å dra på smilebåndet. I Intervjuet er det stadig røykepauser og telefoner, i forskerlivet bryter besøk på pub og bar inn i rapport-skrivingen. Forskeren finner kjærligheten her. («Håpet trives best på bar», som det het i «Detaljene»).

I bokas siste fortelling, «Mager trøst», er det ulike synopsiser til kriminalromaner som danner (av)bruddene. Fortelleren er enslige Lars, en middels vellykket forfatter. Nå er det tid for den årlige «forestillingen»: Han, ekskona og de to tenåringssønnene skal møtes i sommerhuset. Svigermor kommer, og de må late som de fremdeles er en lykkelig, sammensveiset familie, ellers ryker million-arven.

Fortellingen er kostelig, særlig når de forbereder seg; det gjelder å ha samsvarende fortellinger! Dialogene er gode, og både denne og samlingens første fortelling er godt materiale for film/scene.

Til ettertanke

Selv om Genberg graver dypt i eksistensen både i «Mager trøst» og «Detaljene» – begge bøkene er til ettertanke – er det sistnevnte bok jeg vil anbefale. Den er tettere på det meste, de poetiske formuleringene lyser, og bokas puls og tone er langt mer litterært engasjerende og besnærende.

PRISNOMINERT: Svenske Ia Genbergs «Mager trøst» er langlistet til den høythengende Man Booker-prisen.

SITAT: Genberg er også her skarp, analytisk, morsom, ofte på en fornøyelig småslem måte. / Faktisk er alle fortellingene, selv om de oser av formulerings-kraft og vidd, krevende å komme igjennom. De er mer teoretisk- og intellektuelt interessante, enn gode lesestykker.