Ømt om flerkulturell oppvekst

Ømt om flerkulturell oppvekst

Krigen i Jugoslavia gjorde sterkt inntrykk på oss som var unge på nittitallet. For halvt jugoslaviske Karoline Mirkovic og hovedpersonen i debutromanen hennes, «Divnas bok», blir krigen en del av oppveksten. Selv om den lille familien som skildres i romanen lever trygt i leiligheten på 

Solgte alt for drømmen

Solgte alt for drømmen

Hvem har ikke drømt om å dra sin kos, rømme fra tidsklemme, stress og press fra alle kanter? Skaffe en van, som Nina Lykkes romankarakter i «Nei og atter nei». Eller gjøre som hovedpersonen i Helle Helles nye Nordisk Råds-nominerte roman, «Hafni forteller»: Kjøre av 

Den opprivende jakten på fortida

Den opprivende jakten på fortida

Debatten om adopsjon har gått høyt og smertefullt det siste året. Skrekkelige avsløringer om bortføringer og solgte barn er blitt fortalt. Journalist og programleder Christian Strand har vært blant bidragsyterne, med Nrk-dokumentaren «Gitt bort», om jakten på egen adopsjonshistorie. Som spedbarn ble han adoptert fra 

Varm hyllest til mødrene

Varm hyllest til mødrene

«Det var sjølvsagt at mødrene fantes der, bak blomsterkrukkene i vinduskarmen», skriver Kjersti Eriksson i denne hyllesten til mødrene, til deres liv og deres hjemarbeid på femtitallet, som gikk upåaktet hen, knapt verdt et skuldertrekk. Nå, som aldrende, ser fortelleren tilbake på barndom og oppvekst 

Det blir knapt bedre enn dette!

Det blir knapt bedre enn dette!

En bok starter med tittelen, og tar vi oss tid, kan den være en hel, liten opplevelse. Et godt ‘førsteord’ er et konsentrat som gir retning til det som kommer. Tittelen på Niels Fredrik Dahl nyeste bok er et slikt presist pek. «Fars rygg» signaliserer 

Feel-good-suksess om å redde seg selv

Feel-good-suksess om å redde seg selv

«På lokaltoget. Herregud, hva har jeg gjort? På morgenmøtet. Herregud hva har jeg gjort? Ved kaffeautomaten. Herregud, hva har jeg gjort?» Det Agneta i svenske Emma Hambergs «Je m’appelle Agneta» har gjort, er å svare på en annonse. Førtiniåringen har på impuls bekreftet at hun 

En av Nordens skarpeste og morsomste

En av Nordens skarpeste og morsomste

Svenske Lena Andersson er blant Nordens skarpeste og morsomste litterære penner. Hennes to første romaner skapte baluba, fordi aktører i svensk kulturliv mente seg portrettert. Særlig kokte det rundt debutboka, «Rettsstridig forforføyning», da en kjent regissør medelte offentligheten at det var ham boka handlet om. 

FRA ARKIVET: Lena andersson

FRA ARKIVET: Lena andersson

Den svenske kronikøren og forfatteren Lena Andersson er snart klar med ny roman på norsk. Så mens vi venter: Her følger anmeldelsene mine av hennes to første romaner, som ligger bak mur i Dagbladet. Begge romanene handler om den lidenskapelige poeten Ester Nilsson og hennes 

Feberhett gjensyn med fortida

Feberhett gjensyn med fortida

«Hvis jeg virkelig hadde vært begavet, som jeg innbilte meg en gang, så hadde jeg forstått at livet, det er bare menneskene». Sigrid Undsets ord kjennes relevante etter å ha lest vinneren av den svenske August-prisen, Ia Genbergs «Detaljene». Romanen er kort, men ikke så 

Pinlig fra Agnes Ravatn

Pinlig fra Agnes Ravatn

Jubelen står ikke i biltaket da ekteparet Karin og Kai kjører utover mot havgapet der de – nokså motvillige – skal låne en hytte. Karin har bare forakt for det hun kaller den uanstrengt velkledde skjærgårdseliten, dessuten hater hun den manipulerende eks-venninnen som eier hytta.